KORONA: Pandemien har ført til redusert oppmøte i flere amerikanske menigheter også etter at restriksjonene er opphevet. Bildet er fra Westminster United Methodist Church i Houston, Texas. Foto: Michael Wyke/AP/NTB

Fra megakirke til minikirke?

Sviktende kollekter etter korona har fått en megakirke i Colorado til å selge bygningen for å satse kun digitalt. Historien kan være et tegn i tiden.

Pastor Touré Roberts i Potter´s House utenfor Denver forklarer overfor Denver Post at de kom fram til at den beste veien videre var å kvitte seg med bygningen. Kjøperen vil omgjøre den til boligformål. I tillegg til digital formidling vil kirken videreføre den diakonale virksomheten, blant annet med matutdeling.

Mange kirker i USA står for tiden overfor vanskelige valg på grunn av sviktende oppmøte, påpeker Christian Post.

De aller fleste amerikanske menigheter var åpne for ordinært frammøte til gudstjeneste igjen i september. Ni av ti protestantiske pastorer opplevde likevel at det kom færre mennesker enn før pandemien, ifølge en undersøkelse fra Lifeway Research.

Konsekvensene av det lange oppholdet i ordinære gudstjenester kan ha særlig store konsekvenser for unge menneskers tro, mener David Kinnamann i Barna Group. Denne organisasjonen arbeider med å kartlegge trender i det kristne landskapet i USA. Allerede har det vært en tydelig tendens at flere unge mennesker ikke identifiserer bekjenner seg til noen bestemt trosretning. Rundt en tredel av voksne amerikanere regner seg nå som såkalte «nones», ifølge Pew Research Center.

Fortsatt er det svært mye større oppslutning om gudstro og kirkegang i USA enn det er i Norge og andre europeiske land. En firedel av amerikanerne oppgir at de er blitt styrket i troen under pandemien, ifølge tallene fra Pew. Men det er store forskjeller både geografisk og aldersmessig. Langs de liberale kystene i USA er kulturklimaet mer likt det man kjenner i Europa.

For kristne menigheter og fellesskap er det avgjørende å ta utfordringen på en konstruktiv måte. Hvis man utelukkende og ustanselig skal lufte sin sorg og bekymring for at pilene peker feil vei, kan man nære mismot heller enn tillit til Gud og glede over evangeliet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Minikirker er den nyeste trenden i USAs kirkelandskap», lød tittelen i en artikkel fra Religion News Service som Dagen publiserte i høst. Sett fra Norge kan det virke som om amerikanerne kan velge og vrake i megakirker. Men rundt halvparten av amerikanske menigheter har under 65 medlemmer, ifølge undersøkelsen Faith Communities Today.

Da er man nede på et nivå som er godt gjenkjennelig for mange norske menigheter og bedehus. Den som har vært med i et lite fellesskap, vet at det har sine utfordringer. Det er lett å lengte etter ressursene som store menigheter i store byer kan ha. Forkynnelse, musikk, diakoni og hele driften fremstår mer attraktiv enn det man kan få til på et lite sted med få trofaste.

Samtidig er det verdt å minne om at den første kristne menighet møttes i hjemmene. Slik er det også mange steder i verden i dag. De kristne er få, og de mangler ikke bare profesjonelle musikere og imponerende lokaler. De må også håndtere store sosiale problemer og fattigdom.

Man kan bli så «flink» til å drive menighet at det er fristende for de fremmøtte å få en forbrukermentalitet.

Paradoksalt nok kan ressurssterke menigheter i verste fall stå i veien for evangeliet. Man kan bli så «flink» til å drive menighet at det er fristende for de fremmøtte å få en forbrukermentalitet. Den personlige opplevelsen kan bli viktigere enn at Gud møter oss gjennom ord og sakrament, og at vanlige kristne får betjene hverandre med hver sine nådegaver.

Det er ingen grunn til å romantisere utfordringene som krympende menigheter kan innebære, enten det er i USA, hos oss eller andre steder i verden. Men kristne tror at Guds kraft alltid er like stor og at evangeliet alltid er like virkekraftig.

Ytre tilbakegang kan slik sett innebære en mulighet til voksende kjennskap til det som er den virkelige kristne rikdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.