| Debatt
Fra instinktiv overlevelse til irrasjonell angst
GUDS TALE: Når Jesus sier så uttrykkelig, «Vær ikke bekymret» og når Gud selv taler, «Frykt ikke, vær ikke redd, for jeg er din Gud», så kan det anbefales å høre med ørene og ta det til seg, skriver Steve Jensen.
Adobe Stock
Veien er kort mellom disse to ytterpunktene. Frykt er et urinstinkt som biologisk sett produserer en «kamp eller flukt» beredskap som kan berge deg i en truende situasjon. Stresshormoner utløses, sansene skjerpes og kroppen mobiliserer den energien som skal til for å bekjempe faren eller flykte fra den.
Frykten kan samle eller skille mennesker. I en felles forståelse av en gitt trussel kan samfunnet væpnes til kamp og forberede seg, men også motsatt. Gruppen kan splittes for at hvert enkelt individ instinktivt vil berge sitt eget skinn koste hva det koste vil. To ulike konsekvenser som på hver sin måte kan redde liv eller ødelegge. Det er en voldsom påkjenning å forbli i en slik tilstand over tid, og en står snublende nær alvorlige stressrelaterte bivirkninger som paranoia, svekket dømmekraft og i verste fall destruktiv mellommenneskelig atferd.
Det spente klimaet under den kalde krigen hvor to stormakters frykt for den andres militære styrke og velde førte til en voldsom opprustning, mistro og irrasjonell angst er nok et godt eksempel. (Ikke helt ulikt noe av det vi møter på i dagens situasjon.)
