Fortellingene bak

«Hvordan er det mulig at vi ser ting så forskjellig?». De siste ukene har det slått meg flere ganger. Gang på gang tar jeg meg i å ikke begripe hvorfor vi fortolker de samme hendelsene så vidt forskjellig enten det handler om Israel og Hamas, KrFs linjeskifte, Dnks unnskyldning til skeive eller den oppblussede likestillingsdebatten. Utestemmen kommer fort: «Hvordan er det mulig, er de blinde og døve?» Noen ganger blir jeg så provosert over andres fortolkninger at jeg skrur av fjernsynet. 

Når avstanden mellom min og andres persepsjon blir stor øker dessverre også avstanden mellom oss. Vi rammes av berøringsangst og det blir etter hvert mange temaer vi må unngå å snakke om samtidig som demoniseringen av meningsmotstandere får et stadig bedre jordsmonn.

«Vi er blitt skjelvne fordi noen har funnet på å dele oss inn i gode og onde, helhjertede og hjerteløse, anstendige og uanstendige. Og da blir avstandene fort for store. Vi står i fare for å ikke komme over til hverandre igjen. Vi finner ikke tilbake», skriver Lars Saabye Christensen i trilogien om «Byen».