| Debatt
Forskjellen mellom å forstå og å rettferdiggjøre
NYANSERING: I et offentlig klima der fordømmelsen av Russland nærmest er total, blir det påfallende lettvint å avfeie ethvert forsøk på nyansering som «relativisering», skriver innsenderen. Fv: patriark Kirill og president Vladimir Putin.
Alexander Shcherbak / AP / NTB
Takk til Endre Stene for et saklig og vennlig tilsvar. Jeg deler hans ønske om et mindre polemisk ordskifte.
Samtidig opplever jeg at hans kritikk i stor grad bygger på en forventning jeg ikke deler: at enhver analyse av krig, og i særdeleshet krigen i Ukraina, nødvendigvis må munne ut i en eksplisitt moralsk dom over én part. All den tid vi anerkjenner at andre land også trenger sikkerhetsgarantier, så må vi også anerkjenne at det finnes mer eller mindre legitime tolkninger av hva slike garantier innebærer.
La meg derfor presisere: krig er i sin natur dehumaniserende, og de lidelser som rammer sivile er dypt tragiske og moralsk forkastelige. Dette er ikke uklart for meg, og det er heller ikke mitt anliggende å relativisere det. I dette ordskifte har mitt hovedpoeng vært at Den ortodokse kirke ikke velsigner krig.