«Fornyelsen» av Kristelig Folkeparti

I 20 år har KrF vært opptatt av «fornyelse» og å «åpne» partiet mot nye grupper. Men i stedet for å få flere velgere, har KrF fått færre.

Hvorfor tviholder da partistrategene på opplegget med å bli såkalt mer «moderne», mer «åpne», mindre kristelige, bygge ned tradisjonelle kristne standpunkt om for eksempel familie og ekteskap, ikke være så opptatt av den tradisjonelle KrF-velgeren og så videre?

Opplegget virker jo ikke. Det har ikke kommet flere velgere. «Fornyelsen» er ingen fornyelse. Strategien har heller bygd partiet ned gjennom årene.

I 1997 oppnådde KrF hele 13,7 prosent av velgerne. KrF var i ekstase. Denne anledningen skulle man virkelig bruke til å få nye velgergrupper til partiet. De tradisjonelle velgerne ble regnet som selvsagte støttespillere.

Men det kom ikke nye velgere i store mengder som forutsagt. Partiet gikk heller kraftig ned ved stortingsvalget i 2005 til 6,8 prosent. Man var likevel sikre på at bunnen var nådd. Nå kunne det bare gå oppover.

Det var feil. KrF har nå lenge vaket på 4- og 5-tallet. På den siste meningsmålingen som kom i forrige uke, var KrF under sperre­grensen. Galluper går opp og ned, og man skal ikke legge for mye vekt på en enkeltmåling, men KrFs trend nedover over tid er det ikke mulig å ta feil av.

Når en strategi ikke får det forventede resultat, er det logisk å evaluere for å se hva som er feil, og så legge en ny strategi. Selv om KrF som andre partier jevnlig diskuterer denne type spørsmål, har man etter min vurdering aldri satt skikkelig spørsmålstegn ved det grunn­leggende av «fornyelsesopplegget» de siste 20 årene.

Man vil fortsatt bli mindre kristelige, «åpne» partiet for nye grupper, legge bort såkalt «tapte» saker og så videre. Bare man får kjørt «fornyelsen» videre, så kommer de nye velgerne, og det har vært sagt at da blir KrF et stort parti, 10-15 prosent! Hvor lenge har man har tenkt å vente?

Men hva ser vi hvis KrF virkelig er i krise i en valgkamp? Hvem henvender da KrF seg til? Jo, de bibelorienterte kristne velgerne, nettopp den gruppen som man ellers i sin «fornyelse» ikke er så opptatt av. Da er de gode å ha. Å fortsette slik er ikke holdbart.

Tilliten i en del av de gamle velgergruppene er nå tynnslitt, og partilederen selv har bidratt i samme lei de siste ukene. Mange opplever at partiprosjektet KrF er blitt et annet enn det de sa ja til og ble engasjert på grunnlag av. Mange opplever at partiet ikke lenger våger å stå for noe.

Hvis KrF-ledelsen ønsker et helt annet partiprosjekt enn før, må de finne tilhengere som støtter et slikt prosjekt. Foreløpig har de ikke ­lykkes særlig godt.