| Kulturpastoren
Forkynneren ledet an vekkelsen, men «låg i ufred med kjerringa si»
Forfatter Alfred Hauge gir romanen så mye luft under vingene at følelsene blir vanskelige å temme.
EN SØRGENDE MOR: Et indre driv fører henne mot skogen, til Sissel og Sven, de to døde barna.
Adobe Stock
De fleste av oss som har litt historie på harddisken, vil kjenne igjen epoken romanen henter sitt narrativ fra – de siste seklene i det nittende århundret. Fortellingen begynner i 1883. Forfatteren Alfred Hauge har satt seg inn i både norgeshistorien og vekkelseshistorien i Rogaland. Han nevner blant andre politikerne Søren Jaabæk («nei-bæk») og Johan Sverdrup, samt vekkelsespredikantene Lars Oftedal og Peder Espeland, og prestelæreren Gisle Johnson som inspirerte mange forkynnere.
«Året har ingen vår» har vært i hjemmet vårt i mange år, men dessverre ligget på bunnen av bibliotekets dypfryser. Da jeg oppdaget den uleste romanen, tok jeg den fram, la den på skrivebordet, rim og is ble til tårer som rant i striper og ga en indre opplevelse av at denne skjøre, gripende romanen burde jeg lese.
Familiedramatikk
