Før kirken mister neste generasjon
De to siste tiårenes altoverskyggende homofilidebatt har vært en ulykke for forkynnelsen av evangeliet i folket vårt, skriver Dagen på lederplass.
«Norge blir mindre kristent» fortalte en overskrift i Klassekampen sist uke.
De ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke gode for Den norske kirke. Det blir færre medlemmer, gudstjenester, barnedåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Prest i Oslo domkirke Birte Nordal Sandum mener kirken får et signal om at kirken «ikke bare kan være en moralsk og reaksjonær bastion».
Blant annet tar hun til orde for å revidere språkbruken ved dåp. Hun mener mange «vil oppleve det som både rart og problematisk med ord om menneskeslektens synd og død når vi skal feire et nytt menneskeliv og en helt uskyldig baby», ifølge avisen.
En beslektet bekymring har professor Jan-O lav Henriksen ved Menighetsfakultetet. Om homofilisaken sa han følgende i gårsdagens Vårt Land:
- Vi står i fare for å tape en generasjon eller mer hvis ikke denne saken blir lagt fort og effektivt til side.
Løsningen hans er å støtte kirkelig vigsel av samkjønnede par. Spørsmålet kommer opp under Kirkemøtet som starter torsdag.
Henriksen mener sterk motstand mot dette «er veldig alvorlig sett med tanke på hvordan kristendommen skal overleve i Europa i kommende generasjoner». På spørsmål om hva han ønsker i stedet for samlivsdebatt svarer han:
- Jesus. Det høres sikkert veldig fromt ut. Men jo mer jeg lever og tenker og arbeider med kristen tro, jo viktigere blir Jesus. Hele Jesu liv, ikke bare påsken.
Interessant nok tar de to hver på sin måte til orde for å endre kirkens lære på visse punkter. Begrunnelsen er at samtidens mennesker angivelig ikke kan akseptere de tradisjonelle svarene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En slik justering ville utvilsomt gi behagelige ringvirkninger. I vår tid reagerer mennesker særlig sterkt på kirkens lære om menneskets syndighet og forståelsen av ekteskapet for én mann og én kvinne som eneste akseptable ramme for seksuelt samliv. Men når kirken har stått mot samtidens trender i disse spørsmålene, er det ut fra en overbevisning om at Gud har åpenbart noe om seg selv og sin vilje som vi gjør klokt i å rette oss etter.
Vi trenger kontinuerlig åpen samtale om vår forståelse av hva kristen tro og kristent liv innebærer. Men denne samtalen må foregå ut fra en felles forpliktelse på det som er kirkens læregrunnlag: Bibelen og bekjennelsen.
Når Henriksen vil høre mer om Jesus fra kirken, kunne vi ikke være mer enig. De to siste tiårenes altoverskyggende homofilidebatt har vært en ulykke for forkynnelsen av evangeliet i folket vårt. Men et vesentlig spørsmål blir hva slags Jesus Henriksen vil høre om. I intervjuet med Vårt Land sier han rett ut at «noe av det som holder folk borte fra å ha en ansvarlig bibelbruk, er at de regner med at alt som står i Bibelen er rett».
I lørdagens Velsignet Helg refererte vi tidligere gresklærer Bjørn Helge Sandvei ved Menighetsfakultetet. Han har selv stått fram som homofil, men har valgt å leve enslig fordi han mener Bibelens avvisning av homofilt samliv fortsatt er gyldig. Det synet deler kirkene i verden som er vitale og har erobringskraft.
Kirken har utvilsomt store utfordringer i Norge og Europa. Vi trenger sårt åndelig fornyelse. På flere områder kreves det utvilsomt dristig nytenkning i kristent menighets- og misjonsarbeid. Men Bibelen må være øverste autoritet når veien stakes ut. Vi mener Henriksen viser vei inn i en blindgate.
