Følger i Paulus sine fotspor

Bjørn Helge Sandvei har i nesten hele sitt yrkesaktive liv arbeidet med gresk språk og kultur ved Menighetsfakultetet. Han har også stått frem som sølibatær homofil. Å innføre liturgi for likekjønnede par mangler etter hans skjønn bibelsk grunnlag.

- I nes­ten 2000 århar kir­kens syn på ek­te­ska­pet som et sam­liv mel­lom mann og kvin­ne vært be­stemt av Jesu ord i Mar­kus 10,6-9, skri­ver Bjørn Helge Sand­vei.

Han har mot­satt seg et van­lig in­ter­vju med Dagen både fordi han ikke har noe behov for å mar­ke­re seg i of­fent­lig­he­ten, men også fordi han opp­le­ver det il­lo­jalt over­for andre medi­er som har kon­tak­tet ham med det samme øns­ket.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Knep fra jour­na­lis­ten av typen: «Du kan jo si at du har kjent meg siden jeg var en neve stor» prel­ler av på denne stand­haf­ti­ge man­nen. Kan­skje er det den samme egen­ska­pen som gjør at han står støtt på kir­kens lære i år etter år, og i ho­mo­fili­spørs­må­let selv har valgt å ta kon­se­kven­sen av læren ved å leve ugift.

- Det kunne ha vært godt å høre et ord fra kir­ken om at det ikke er li­vets enes­te me­ning å bli gift, skri­ver han i do­ku­men­tet, da­tert mars 2014, som Dagen får til­gang til.

Det har over­skrift «Ho­mo­filt sam­liv i his­to­risk, bi­belsk og ak­tu­elt kir­ke­lig per­spek­tiv», og sen­des i disse dager ut til ut­valg­te kirke­le­de­re i råds­struk­tu­ren.

Bjørn Helge Sand­vei håper med det å kunne bidra med syns­punk­ter på ho­mo­fili­spørs­må­let i for­kant av be­hand­lin­gen på Kirke­mø­tet i be­gyn­nel­sen av april.

- Med en en­si­dig fo­ku­se­ring på ek­te­skap og ho­mo­filt sam­liv sig­na­li­se­res det egent­lig at et liv uten sek­su­elt sam­liv er et mindre­ver­dig liv, skri­ver Sand­vei.

For egen del har han hatt glede og ut­byt­te av å delta i et manns­fel­le­skap ini­tiert av or­ga­ni­sa­sjo­nen Til Hel­het, og på­pe­ker at man i ulike krist­ne kret­ser vet mye om den po­si­ti­ve ver­di­en i for­skjel­li­ge for­mer for ikke-sek­su­elt fel­les­liv i form av klos­ter­fel­les­skap, eller ulike typer evan­ge­lis­ke kom­mu­ni­te­ter.

Den pen­sjo­ner­te preste­læ­re­ren peker på at det i år 342 etter kris­tus ble inn­ført et lov­for­bud mot like­kjøn­net ek­te­skap, altså etter at kris­ten­dom­men var blitt til­latt re­li­gion i Ro­mer­ri­ket. I prak­sis betyr det at de krist­ne i 300 år levde med et sam­livs­etisk ideal som ikke hadde støt­te i den of­fent­li­ge lov­giv­ning.

- I vår tid bør kir­ken på til­sva­ren­de måte ikke regne det som selv­sagt at den skal følge den of­fent­li­ge lov­giv­ning når det gjel­der sam­livs­ord­nin­ge­ne, mener Sand­vei.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han skul­le ønske at Kirke­mø­tet også ville ha noe po­si­tivt og kon­struk­tivt å si om mu­lig­he­ten til å velge å leve som sin­gel.

Han opp­le­ver det som kren­ken­de at hans men­neske­verd blir for­bun­det på en slik av­gren­sen­de måte til spørs­må­let om sek­su­ali­te­tens yt­rings­for­mer.

Han viser til at for­ank­rin­gen lig­ger i at han er skapt i Guds bilde. Etter hans skjønn er det nett­opp et ut­trykk for de ho­mo­fi­les like­verd at det ven­tes den samme etis­ke an­svar­lig­het av en ho­mo­fil som av alle andre krist­ne i sam­livs­etis­ke spørs­mål.

Bjørn Helge Sand­vei er kri­tisk til for­ar­bei­det som Sam­livs­ut­val­get har pre­sen­tert gjen­nom sin ut­red­ning. Sær­lig rea­ge­rer han på for­sø­ket på å spil­le Pau­lus av banen som vei­le­der i ho­mo­fili­spørs­må­let.

- Å spør­re om Pau­lus kjen­te til ekte ho­mo­fi­li synes for meg å være like me­nings­løst som å spør­re om en prest i da­gens San Fran­cis­co eller i Green­wich Vil­la­ge i New York kan vite noe om men­nes­ker som lever i les­bisk eller ho­mo­filt part­ner­skap.

Sand­vei ram­ser opp flere ek­semp­ler fra gresk og ro­mersk his­to­rie og fra lit­te­ra­tu­ren som hørte til det kul­tu­rel­le fel­les­eie for alle med van­lig all­menn­dan­nel­se i det gresk-ro­mers­ke miljø. Pla­tons kjen­te verk «Sym­po­si­um» er ett av ek­semp­le­ne. Her opp­trer po­li­ti­ke­ren Pau­sa­nias og dik­te­ren Agat­hon som hadde hatt et homo­sek­su­elt for­hold til hver­and­re gjen­nom 12 år på det tids­punk­tet hand­lin­gen i Sym­po­si­um er lagt til (416 f. Kr.).

- Pau­lus er en av de få an­tik­ke for­fat­te­re som om­ta­ler både mann­lig og kvin­ne­lig homo­sek­su­ali­tet. Om­ta­len av homo­sek­su­ell ad­ferd i 1. Kor 6 viser at dette re­pre­sen­ter­te en kjent vir­ke­lig­het fra livet for ham, siden han bru­ker or­de­ne «slik var noen av dere før», på­pe­ker Sand­vei.

Sand­vei rea­ge­rer også på at det i ho­mo­fili­de­bat­ten blir hev­det at Jesus ikke har ytret seg om dette te­ma­et. Det mener han er mis­vi­sen­de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jesus har ytret seg klart om ram­me­ne for sek­su­al­li­vet i Mat­teus 19,3-12.

Den tid­li­ge­re MF-læ­re­ren viser til 1. Mose­bok 1 og kjønns­po­la­ri­te­ten mel­lom mann og kvin­ne som grunn­leg­gen­de for sek­su­elt sam­liv.

- Det står egent­lig at Gud skap­te men­nes­ket til hann­kjønn (mann) og hun­kjønn (kvin­ne). Jesus slår fast at det bare fin­nes én gud­vil­let ramme om det sek­su­el­le sam­liv: det mono­ga­me ek­te­skap mel­lom mann og kvin­ne. Til livet i dette ek­te­skap kjen­ner han bare ett al­ter­na­tiv: livet i ens­lig stand, fri­vil­lig eller ufri­vil­lig, på­pe­ker han. Sand­vei min­ner også om at Jesus for­ut­set­ter at sek­su­ali­tet er be­gren­set til denne ver­den.

- Det var for at slek­ten skul­le kunne opp­rett­hol­des.

Han fin­ner ingen spor i Bi­be­len av at Jesu åpne hjerte­lag for alle ut­støt­te med­før­te at han opp­he­vet Guds bud for men­nes­ke­lig sam­liv.

Stun­dom blir Pau­lus frem­stilt som en per­son nær­mest uten nær­kunn­skap med men­nes­ke­nes ulike livs­vil­kår. Det rea­ge­rer Sand­vei på. Han mener dess­uten at det er his­to­risk uhold­bart. Den tid­li­ge­re gresklæ­re­ren sier det slik:

- Når Pau­lus i 1. Ko­rin­ter­brev ka­pit­tel 6 nev­ner homo­sek­su­ell ad­ferd på linje med ek­te­skaps­brudd og andre syn­der som er ufor­en­li­ge med å være «hel­li­get og kjent rett­fer­dig» viser han som be­grun­nel­se at krop­pen til­hø­rer Gud, den er et tem­pel for Den hel­li­ge.

Sand­vei på­pe­ker at apos­te­len av­vi­ser homo­sek­su­ell ad­ferd ge­ne­relt. Ikke ut fra en as­ke­tisk tanke­gang, men ut fra alle krist­nes kall til å leve et liv hel­li­get Her­ren. Han synes det er vik­tig å re­gist­re­re at homo­sek­su­ell ak­ti­vi­tet her om­ta­les på linje med en rekke andre brudd på Guds bud, ikke mer og hel­ler ikke mind­re. Han mener også det er verdt å merke seg Pau­lus sin språk­bruk når han om­ta­ler ho­mo­fi­li:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Apos­te­len unn­går både an­tik­kens mer po­si­tivt la­de­de be­gre­per for homo­sek­su­ell ad­ferd (som erástes - els­ker) og ne­ga­tivt po­le­mis­ke ord som for ek­sem­pel paidofthóros (gutte­skjen­der). I ste­det bru­ker han et nyord som er av­le­det av den gam­mel­tes­ta­ment­li­ge om­ta­len av homo­sek­su­alie­tet i 3. Mose­bok 18,22 og 20,13 (ar­sen­o­koi­tes).

Bjørn Helge Sand­vei tror at Pau­lus med dette vil unngå å bli mis­for­stått i ret­ning av bare å ville re­fe­re­re til sær­skil­te for­mer for homo­sek­su­el­le hand­lin­ger knyt­tet til pro­sti­tu­sjon og sex med unge gut­ter eller lig­nen­de. Dess­uten mar­ke­rer apos­te­len til­knyt­ning til bi­belsk tenk­ning.

På sam­funns­nivå ser Bjørn Helge den po­si­ti­ve ver­di­en i at det of­fent­li­ge leg­ger for­hol­de­ne til rette for at men­nes­ker kan ordne sitt sam­liv i of­fent­lig for­plik­ten­de ram­mer, frem­for mer ufor­plik­ten­de re­la­sjo­ner.

- Dette syns­punk­tet vil jeg gjer­ne frem­hol­de også med tanke på men­nes­ker jeg kjen­ner som har valgt an­ner­le­des enn jeg i spørs­må­let om ho­mo­filt sam­liv, sier han.

Som teo­log, og for kir­ke­li­ge or­ga­ner mener han det vik­tigs­te li­ke­vel bør være å gi et be­grun­net svar til den som spør etter kir­kens syn på ho­mo­filt sam­liv og ek­te­skap.

DAGEN

Les også
Hva kjennetegner homofilt samliv?
Les også
Homofilt samliv: monogami eller åpne seksuelle forhold?Homofile forhold