Følger i Paulus sine fotspor
Bjørn Helge Sandvei har i nesten hele sitt yrkesaktive liv arbeidet med gresk språk og kultur ved Menighetsfakultetet. Han har også stått frem som sølibatær homofil. Å innføre liturgi for likekjønnede par mangler etter hans skjønn bibelsk grunnlag.
- I nesten 2000 århar kirkens syn på ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne vært bestemt av Jesu ord i Markus 10,6-9, skriver Bjørn Helge Sandvei.
Han har motsatt seg et vanlig intervju med Dagen både fordi han ikke har noe behov for å markere seg i offentligheten, men også fordi han opplever det illojalt overfor andre medier som har kontaktet ham med det samme ønsket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Knep fra journalisten av typen: «Du kan jo si at du har kjent meg siden jeg var en neve stor» preller av på denne standhaftige mannen. Kanskje er det den samme egenskapen som gjør at han står støtt på kirkens lære i år etter år, og i homofilispørsmålet selv har valgt å ta konsekvensen av læren ved å leve ugift.
- Det kunne ha vært godt å høre et ord fra kirken om at det ikke er livets eneste mening å bli gift, skriver han i dokumentet, datert mars 2014, som Dagen får tilgang til.
Det har overskrift «Homofilt samliv i historisk, bibelsk og aktuelt kirkelig perspektiv», og sendes i disse dager ut til utvalgte kirkeledere i rådsstrukturen.
Bjørn Helge Sandvei håper med det å kunne bidra med synspunkter på homofilispørsmålet i forkant av behandlingen på Kirkemøtet i begynnelsen av april.
- Med en ensidig fokusering på ekteskap og homofilt samliv signaliseres det egentlig at et liv uten seksuelt samliv er et mindreverdig liv, skriver Sandvei.
For egen del har han hatt glede og utbytte av å delta i et mannsfelleskap initiert av organisasjonen Til Helhet, og påpeker at man i ulike kristne kretser vet mye om den positive verdien i forskjellige former for ikke-seksuelt fellesliv i form av klosterfellesskap, eller ulike typer evangeliske kommuniteter.
Den pensjonerte prestelæreren peker på at det i år 342 etter kristus ble innført et lovforbud mot likekjønnet ekteskap, altså etter at kristendommen var blitt tillatt religion i Romerriket. I praksis betyr det at de kristne i 300 år levde med et samlivsetisk ideal som ikke hadde støtte i den offentlige lovgivning.
- I vår tid bør kirken på tilsvarende måte ikke regne det som selvsagt at den skal følge den offentlige lovgivning når det gjelder samlivsordningene, mener Sandvei.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han skulle ønske at Kirkemøtet også ville ha noe positivt og konstruktivt å si om muligheten til å velge å leve som singel.
Han opplever det som krenkende at hans menneskeverd blir forbundet på en slik avgrensende måte til spørsmålet om seksualitetens ytringsformer.
Han viser til at forankringen ligger i at han er skapt i Guds bilde. Etter hans skjønn er det nettopp et uttrykk for de homofiles likeverd at det ventes den samme etiske ansvarlighet av en homofil som av alle andre kristne i samlivsetiske spørsmål.
Bjørn Helge Sandvei er kritisk til forarbeidet som Samlivsutvalget har presentert gjennom sin utredning. Særlig reagerer han på forsøket på å spille Paulus av banen som veileder i homofilispørsmålet.
- Å spørre om Paulus kjente til ekte homofili synes for meg å være like meningsløst som å spørre om en prest i dagens San Francisco eller i Greenwich Village i New York kan vite noe om mennesker som lever i lesbisk eller homofilt partnerskap.
Sandvei ramser opp flere eksempler fra gresk og romersk historie og fra litteraturen som hørte til det kulturelle felleseie for alle med vanlig allmenndannelse i det gresk-romerske miljø. Platons kjente verk «Symposium» er ett av eksemplene. Her opptrer politikeren Pausanias og dikteren Agathon som hadde hatt et homoseksuelt forhold til hverandre gjennom 12 år på det tidspunktet handlingen i Symposium er lagt til (416 f. Kr.).
- Paulus er en av de få antikke forfattere som omtaler både mannlig og kvinnelig homoseksualitet. Omtalen av homoseksuell adferd i 1. Kor 6 viser at dette representerte en kjent virkelighet fra livet for ham, siden han bruker ordene «slik var noen av dere før», påpeker Sandvei.
Sandvei reagerer også på at det i homofilidebatten blir hevdet at Jesus ikke har ytret seg om dette temaet. Det mener han er misvisende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jesus har ytret seg klart om rammene for seksuallivet i Matteus 19,3-12.
Den tidligere MF-læreren viser til 1. Mosebok 1 og kjønnspolariteten mellom mann og kvinne som grunnleggende for seksuelt samliv.
- Det står egentlig at Gud skapte mennesket til hannkjønn (mann) og hunkjønn (kvinne). Jesus slår fast at det bare finnes én gudvillet ramme om det seksuelle samliv: det monogame ekteskap mellom mann og kvinne. Til livet i dette ekteskap kjenner han bare ett alternativ: livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig, påpeker han. Sandvei minner også om at Jesus forutsetter at seksualitet er begrenset til denne verden.
- Det var for at slekten skulle kunne opprettholdes.
Han finner ingen spor i Bibelen av at Jesu åpne hjertelag for alle utstøtte medførte at han opphevet Guds bud for menneskelig samliv.
Stundom blir Paulus fremstilt som en person nærmest uten nærkunnskap med menneskenes ulike livsvilkår. Det reagerer Sandvei på. Han mener dessuten at det er historisk uholdbart. Den tidligere gresklæreren sier det slik:
- Når Paulus i 1. Korinterbrev kapittel 6 nevner homoseksuell adferd på linje med ekteskapsbrudd og andre synder som er uforenlige med å være «helliget og kjent rettferdig» viser han som begrunnelse at kroppen tilhører Gud, den er et tempel for Den hellige.
Sandvei påpeker at apostelen avviser homoseksuell adferd generelt. Ikke ut fra en asketisk tankegang, men ut fra alle kristnes kall til å leve et liv helliget Herren. Han synes det er viktig å registrere at homoseksuell aktivitet her omtales på linje med en rekke andre brudd på Guds bud, ikke mer og heller ikke mindre. Han mener også det er verdt å merke seg Paulus sin språkbruk når han omtaler homofili:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Apostelen unngår både antikkens mer positivt ladede begreper for homoseksuell adferd (som erástes - elsker) og negativt polemiske ord som for eksempel paidofthóros (gutteskjender). I stedet bruker han et nyord som er avledet av den gammeltestamentlige omtalen av homoseksualietet i 3. Mosebok 18,22 og 20,13 (arsenokoites).
Bjørn Helge Sandvei tror at Paulus med dette vil unngå å bli misforstått i retning av bare å ville referere til særskilte former for homoseksuelle handlinger knyttet til prostitusjon og sex med unge gutter eller lignende. Dessuten markerer apostelen tilknytning til bibelsk tenkning.
På samfunnsnivå ser Bjørn Helge den positive verdien i at det offentlige legger forholdene til rette for at mennesker kan ordne sitt samliv i offentlig forpliktende rammer, fremfor mer uforpliktende relasjoner.
- Dette synspunktet vil jeg gjerne fremholde også med tanke på mennesker jeg kjenner som har valgt annerledes enn jeg i spørsmålet om homofilt samliv, sier han.
Som teolog, og for kirkelige organer mener han det viktigste likevel bør være å gi et begrunnet svar til den som spør etter kirkens syn på homofilt samliv og ekteskap.
DAGEN
