Gard Realf Sandaker-Nielsen er tidligere leder i Åpen Kirkegruppe.

Homofilt samliv: monogami eller åpne seksuelle forhold?

Kirkens vigselsliturgi forutsetter trofasthet. Blant mange homofile er det ikke et ideal å holde seg til én seksualpartner.

Klok­ken er litt før seks en mars­kveld i Oslo. Jeg er på vei opp­over Ul­le­våls­vei­en til res­tau­ran­ten «Pas­cal» for å møte min gode venn fra stu­die­ti­den, Pet­ter Møl­ler. I det jeg pas­se­rer den ka­tols­ke St. Olav-kir­ken får jeg et slags flash­back. Jeg skjøn­ner at jeg er i nær­he­ten av Fre­dens­borg­vei­en der jeg traff Pet­ter sist, en eller annen gang tid­lig på nitti­tal­let, i lei­lig­he­ten han delte med part­ner og prest Nils Riedl.

Dy­pest sett er det Kirke­mø­tet som brin­ger meg til ho­ved­sta­den. I april skal Den nors­ke kir­kes «Stor­ting», Kirke­mø­tet, ha til be­hand­ling en sak de har kalt «Ek­te­skaps­for­stå­el­sen i et evan­ge­lisk-lu­thersk per­spek­tiv». De­le­ga­te­ne skal av­gjø­re hvor­vidt det skal ut­ar­bei­des en li­tur­gi for ho­mo­fil vig­sel for even­tu­elt å gi sam­kjøn­ne­de par en kir­ke­lig ramme om­kring sitt sam­liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I 1993 var Pet­ter og Nils de førs­te men­ne­ne som inn­gikk part­ner­skap. I fjor skil­te de lag. I 2010 ble part­ner­skaps­lo­ven av­løst av en kjønns­nøy­tral ek­te­skaps­lov som ga ho­mo­fi­le samme rett til å gifte seg som he­te­ro­fi­le. Mange øns­ker li­ke­vel en mu­lig­het til å gifte seg i kir­ken.

I ar­bei­det med ho­mo­fil vig­sel har jeg kom­met over en om­fat­ten­de fler­årig stu­die fra USA blant mer enn 500 ho­mo­fi­le par i Ca­li­for­nia. Ett av de mest frem­tre­den­de re­sul­ta­te­ne er at rundt halv­par­ten av pa­re­ne hadde sex uten­for for­hol­det, og var åpne om det med sin part­ner. At­ferds­un­der­sø­kel­sen blir gjen­nom­ført av San Fran­sis­co State Uni­ver­sity med støt­te fra Det na­sjo­na­le in­sti­tut­tet for men­tal helse i lan­det, og pågår frem­de­les. The Gay Coup­les Study (GCS) tar for seg blant annet kom­mu­ni­ka­sjon, in­ti­mi­tet, sek­su­ell at­ferd og sek­su­el­le av­ta­ler i sam­kjøn­ne­de mann­li­ge for­hold.

Pro­sjekt­le­der Sean C. Be­oug­her sier til Dagen at kjer­nen i forsk­nin­gen er to te­ma­er: av­ta­ler om sex (om paret er mono­gamt eller om de lever i en åpen re­la­sjon), og hvor­vidt de er HIV-smit­tet.

- Det er ikke sik­kert tal­le­ne våre er re­pre­sen­ta­ti­ve for mann­li­ge ho­mo­fi­le i andre deler av USA eller i ut­lan­det, pre­si­se­rer Be­ough­ter.

Til sam­men­lig­ning mel­der abc­news.bo.com og Kin­sey-in­sti­tut­tet at det kan være så mange som fire mil­lio­ner så­kal­te swin­ge­re i USA, altså he­te­ro­fi­le par der sek­su­ali­te­ten leves ut med flere part­ne­re uten at de de­fi­ne­rer det som utro­skap. I pro­sent av alle he­te­ro­fi­le par blir tal­le­ne li­ke­vel for­svin­nen­de få i et land med over 300 mil­lio­ner inn­byg­ge­re.

Bård Nylund, leder i LLH, Lands­for­enin­gen for les­bis­ke, ho­mo­fi­le og trans­per­soner, kjen­ner ikke til til­sva­ren­de norsk forsk­ning på om­rå­det, og tror hel­ler ikke sek­su­al­va­ner er det mest pre­kæ­re for hans or­ga­ni­sa­sjon å få greie på.

- Vi vil vite hvor­dan folk har det, og få av­dek­ket at­ferd som gjør at ho­mo­fi­le ikke lever så bra som de burde, for­kla­rer han, og viser til leve­kårs­un­der­sø­kel­ser i mål­grup­pen samt forsk­ning knyt­tet til psy­kisk helse.

LLH-le­de­ren peker på den store euro­pe­is­ke in­ter­nett­un­der­sø­kel­sen fra 2010 som også Folke­helse­in­sti­tut­tet i Norge del­tok i, men der er to av tre som del­tar sing­le, og der­med ikke helt i mål­grup­pen. Dess­uten blir det pre­si­sert at re­sul­ta­te­ne ikke er re­pre­sen­ta­ti­ve og der­for ikke ukri­tisk kan tol­kes som ut­trykk for at­ferd blant alle menn som har sex med menn i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Neste stopp er Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå (SSB), Norsk in­sti­tutt for forsk­ning om opp­vekst, vel­ferd og ald­ring (NOVA) og LHBT-sen­te­ret. Iføl­ge nett­si­den søker sist­nevn­te «kunn­skap om les­bis­ke, ho­mo­fi­le, bi­fi­le og trans­per­soner og deres leve­kår». Men ingen av disse in­stan­se­ne kan si noe om lig­nen­de nors­ke un­der­sø­ker eller tall.

Bera U. Mo­seng i Helse­ut­val­get for bedre homo­helse er skep­tisk til den ame­ri­kans­ke stu­di­en.

- Un­der­sø­kel­ser av men­nes­kers sek­su­el­le vaner er av ymse kva­li­tet. Sær­lig un­der­sø­kel­ser som om­hand­ler ho­mo­fi­li. Det meste av forsk­nin­gen er po­li­ti­sert. In­ter­ess­or­ga­ni­sa­sjo­ner, po­li­ti­ke­re­re og jour­na­lis­ter på sin side har det med å pluk­ke forsk­ning som pas­ser sine egne for­hånds­opp­fat­nin­ger, skri­ver hun i en e-post.

Mo­seng opp­le­ver re­sul­ta­te­ne fra un­der­sø­kel­sen som «søkte».

- Den ba­se­rer seg på selv­se­lek­sjon, og funn og re­sul­ta­ter er ikke re­pre­sen­ta­ti­ve for andre enn de som har øns­ket å delta. Er­fa­rin­ger er at men­nes­ker som fri­vil­lig del­tar i sek­su­al­un­der­sø­kel­ser har et sex­liv som ikke kan sam­men­lig­nes med be­folk­nin­gen ge­ne­relt. Men­nes­ker flest har lite og kje­de­lig sex - det gjel­der også ho­mo­fi­le, mener Mo­seng.

Pro­sjekt­di­rek­tør i GCS, Sean Chris­ti­an Be­oug­her blir fore­lagt Mo­sengs syns­punk­ter.

- Dette er ikke førs­te gang vi møter denne type kri­tikk. For noen år siden, midt i de­bat­ten om like ek­te­skaps­ret­tig­he­ter i USA ble vårt ar­beid kri­ti­sert for å holde fast ved ste­reo­to­pi­er av ho­mo­fi­le menn, og for po­ten­si­elt å bidra med ar­gu­men­ter som hind­rer sam­kjøn­ne­de ret­ten til å gifte seg. Det var en vans­ke­lig tid: Ar­gu­men­te­ne var (og er frem­de­les) hate­ful­le og trang­syn­te, og til tross for at vår forsk­ning ikke hadde noen di­rek­te for­bin­del­se til te­ma­et.

Han un­der­stre­ker at GCS er en at­ferds­un­der­sø­kel­se.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Den skal ikke være en kom­men­tar til so­sia­le te­ma­er, for­kla­rer Be­oug­her, som selv er ho­mo­fil.

Som fors­ker maner han til var­som­het når det gjel­der å kri­ti­se­re funn bare fordi de til­syne­la­ten­de «luf­ter skit­ten­tøys­vas­ken» i et sam­funn». Han an­be­fa­ler de som er opp­tatt av si­vi­le ret­tig­he­ter for LHBT-in­di­vi­der til å kjem­pe mot dis­kri­mi­ne­ring.

Bera U. Mo­seng kon­klu­de­rer for­øv­rig med at det i dag ikke fin­nes en sek­su­al­un­der­sø­kel­se (blant ho­mo­fi­le par) i Norge som kan gjøre krav på re­pre­sen­ta­ti­vi­tet.

Pet­ter kom­mer inn døren på Pas­cal. Håpet mitt er at han som kjen­ner det ho­mo­fi­le mil­jø­et godt skal kunne si hvor­dan sam­livs­for­hol­de­ne er i Norge.

Vi har bodd i ulike land og se­ne­re i for­skjel­li­ge byer og har ikke klart å holde kon­tak­ten, men ytre sett er Pet­ter sitt gamle jeg, kan­skje med unn­tak av grå­skjæ­ret i håret.

Ingen av oss kan for alt i ver­den huske hvor­for vi to hav­net i samme bi­bel­grup­pe i Nor­ges Krist­ne Stu­dent- og Skole­ung­doms­lag (NKSS), men fes­te­ne vi begge ar­ran­ger­te, hus­ker vi godt.

- Å ikke en­ga­sje­re seg er uten­ke­lig, smi­ler Pet­ter.

Han var leder i Laget da vi ble kjent, et verv det falt ham helt na­tur­lig å si ja til etter år med le­der­tre­ning i ung­doms­klub­ben i Storetveit me­nig­het i Ber­gen. Dess­uten gjor­de po­si­sjo­nen ham til­gjen­ge­lig for stu­dent­mil­jø­et, og kan­skje ga den også en mu­lig­het til å på­vir­ke, re­son­ner­te han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg var glad i La­gets for­kyn­nel­se selv om jeg syn­tes de hadde et for­stok­ket for­hold til ho­mo­fi­le, sier han i dag.

Da jeg ble kjent med Pet­ter i 1986 var det to år siden han hadde opp­he­vet en for­lo­vel­se og stått åpent frem som ho­mo­fil. Å være ærlig, real og hel var egen­ska­per som han hadde med seg fra det krist­ne barn­doms­hjem­met og me­nig­he­ten han gikk i.

- For­trinns­vis følte jeg at jeg løy ved ikke å si hvem jeg var, blant annet til henne jeg var for­lo­vet med, og til mine for­eld­re.

De førs­te årene levde Pet­ter av­hol­den­de og hadde ingen kjæ­res­te.

- Jeg var lojal og fulg­te NKSS sine gren­ser.

Dette pas­set ham egent­lig bra siden han lurte på om det kunne være rik­tig å leve ut kjær­lig­he­ten. Sø­li­ba­tet var ab­so­lutt et al­ter­na­tiv, i tråd med det som var den krist­ne de­bat­ten på den tiden: at den enes­te rette måte å ut­tryk­ke kjær­lig­het på var mel­lom en mann og en kvin­ne. Pet­ter strev­de med spørs­må­let i noen år før han i 1988-89 etter ni­ti­de stu­di­er falt ned på at han kunne ha en kjæ­res­te.

Sam­men med fem-seks andre etab­ler­te han for­øv­rig «Guds løve­ten­ner», en lokal va­ri­ant av Åpen Kirke­grup­pe som in­for­mer­te om ho­mo­fi­li i ulike krist­ne sam­men­hen­ger og el­lers ut­gjor­de et støt­ten­de kris­tent fel­les­skap for med­lem­me­ne.

De samme egen­ska­per som gjor­de at han valg­te å komme ut av ska­pet i 1984 gjør at han tret­ti år etter vil være sann om hvem han er i dag:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Mono­ga­mi er ikke nød­ven­dig­vis vik­tig for meg, for­tel­ler han.

Pas­cal sten­ger dø­re­ne, og vi blir enige om å fort­set­te in­ter­vju­et hjem­me hos Pet­ter. Han for­be­re­der meg på at han ikke er alene. Nett­da­ting på Gay­sir har gitt re­sul­ta­ter, og på ringe­klok­ken står to navn. En høyt-ut­dan­net sør-ame­ri­ka­ner med milde øyne og varmt smil tar i mot oss i lei­lig­he­ten. Han gir straks fra seg stuen og tar an­svar for be­vert­nin­gen: presskaf­fe og sjo­ko­la­de.

- Thank you, my love, sier Pet­ter.

Kjæ­res­ten hans uke­pend­ler til Lon­don, så det blir mange turer dit for å møte man­nen som han for­tel­ler at han har en åpen sek­su­ell re­la­sjon til.

- Men kjær­lig­he­ten er kun for oss to, slår han fast.

Siden han flyt­tet til Oslo etter å ha av­slut­tet stu­die­ne i in­for­ma­tikk i 1990 har han valgt å en­ga­sje­re seg både i Åpen Kirke­grup­pe og Lands­for­enin­gen for Les­bis­ke og Ho­mo­fi­le (LLH). Begge ste­der har han vært nest­le­der. I Åpen Kirke­grup­pe var det ingen ved­tatt kris­ten sam­livs­etikk på den tiden, for­tel­ler han.

- Den gan­gen hadde vi fokus på å la folk velge det de selv ville. De skul­le fri­gjø­re seg fra noe, og da var det vans­ke­lig å komme et sted der dette skul­le være be­stemt. De måtte få utøve troen og finne sine veier selv, sier han.

Fo­ku­set den gang var et ro­man­tisk ideal som be­stod i at en skul­le finne hver­and­re, satse på hver­and­re og ha gode me­ka­nis­mer for et sam­liv, mener Pet­ter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hver fre­dag var det messe, el­lers var det sam­tale­grup­per og turer.

- Det som bandt oss sam­men var kris­ten­tro­en og den fel­les his­to­ri­en av å komme ut av ska­pet og bryte med det folk for­ven­tet.

Det var ulike teo­lo­gis­ke frak­sjo­ner i fel­les­ska­pet, alt fra folk som ville leve i sø­li­bat (som det ikke var mange av) til de «kjempe­ra­di­ka­le», po­li­tisk-en­ga­sjer­te ho­mo­fi­le.

For Pet­ter var det ikke vans­ke­lig å sam­ti­dig være del av LLH. Han viser til at det var trøb­le­te å være ho­mo­fil og les­bisk på den tiden, og at folk treng­te støt­te.

- I den sam­men­heng ble ikke sek­su­al­etikk så vik­tig. Der jeg var kom­met da, var hel­ler ikke jeg opp­tatt av hva folk gjor­de. Vi job­bet mye med at med­lem­me­ne skul­le velge hva de ville. Ville de bruke sek­su­ali­te­ten til noe til­fel­dig, eller bygge en kjær­lig­hets­re­la­sjon, var det deres valg, for­kla­rer han.

I Åpen Kirke­grup­pe og for­hol­det til for­eld­re­ne fikk han næ­ring til troen. I dag er det uak­tu­elt for ham å være med i Åpen Kirke­grup­pe. Han ser at or­ga­ni­sa­sjo­nen har skrum­pet inn og at ar­bei­det han og flere stod i ikke er blitt ført vi­de­re. Troen har han i hjer­tet.

- Jeg ble skilt. Det var en al­vor­lig ting for meg, og jeg har ikke fun­net plas­sen min i en kirke.

Pet­ters en­ga­sje­ment i Åpen Kirke­grup­pe og LLH har gitt ham en stor kon­takt­fla­te blant ho­mo­fi­le i Norge. Mens den ame­ri­kans­ke un­der­sø­kel­sen viser til at halv­par­ten av pa­re­ne har sex med andre enn part­ne­ren sin med part­ne­rens viten, an­slår Pet­ter at det er mind­re enn halv­par­ten som gjør det samme i Norge.

- De mil­jø­ene jeg har vært i snak­ker åpent om dette. Det er et tema, men va­rie­rer fra par til par. Les­bis­ke for­hold vet jeg ikke så mye om, sier han.

Pet­ter for­kla­rer at det er stør­re bred­de i bru­ken av sek­su­ali­te­ten blant ho­mo­fi­le enn man fin­ner i he­te­ro­fi­le for­hold.

- Jeg kjen­ner til mono­ga­me for­hold og par som har sex med flere. De har sine av­ta­ler, og idea­let er åpen­het for at for­hol­det skal klare det, sier han.

Ste­ven W. Thras­her ble i 2012 ut­nevnt til Årets jour­na­list av The Na­tio­nal Les­bi­an and Gay Jour­na­lists As­socia­tion i USA. I «Mas­ter Be­droom, Extra Clo­set» skri­ver han at ho­moak­ti­vis­ter har vært lure og be­visst frem­he­vet lik­he­te­ne, ikke for­skjel­le­ne, mel­lom ho­mo­fil og he­te­ro­fil kjær­lig­het på vei mot å oppnå like­stil­ling av ek­te­skap.

Jour­na­lis­ten, som selv er ho­mo­fil og inn­til nylig har levd i et åpent sek­su­elt for­hold, peker på at his­to­rie­ne om hvor­dan ho­mo­fi­le menn for­hol­der seg til hver­and­re ofte blir ute­latt når ho­mo­filt ek­te­skap om­ta­les.

- Mens he­te­ro­fi­le al­li­an­ser idea­li­se­rer tro­fast­het, vil ikke ho­mo­fi­le menns ver­sjon av en livs­lang for­plik­tel­se nød­ven­dig­vis in­ne­bære å for­sa­ke alle andre, sier han, og for­tel­ler om av­ta­ler som blir byg­get like inn i ram­men av ek­te­skaps­in­sti­tu­sjo­nen.

- Til tross for at sex er en så in­te­grert del av his­to­ri­en og iden­ti­te­ten til ho­mo­fi­le, for­svin­ner sex fra den ho­mo­fi­le ek­te­skaps­de­bat­ten. Hvor­for? Det er in­gen­ting å skam­me seg over. Det er opp­lagt at ho­mo­fi­le menn har sex på en annen måte enn he­te­ro­fi­le menn, fordi de har sex med noen av samme kjønn. Hvis måten de har sex på også skil­ler seg ut ved at sexen ikke er eks­klu­sivt for én, er det noe å skam­me seg over, spør han i e-pos­ten til Dagen.

Thras­her sine ut­ta­lel­ser over­ras­ker ikke Pet­ter.

- Nei, over­ho­det ikke. Det er ikke uvan­lig. Folk ser på sek­su­ali­te­ten som en slags egen­skap som kan bru­kes til for­skjel­li­ge ting. De fin­ner at de kan ha glede av den uten at det må være en kjær­lig­hets­sam­men­heng.

At for­plik­tel­se i et ho­mo­filt for­hold ikke nød­ven­dig­vis in­ne­bæ­rer «å for­sa­ke andre» tror Pet­ter er van­lig tanke­gods også i ram­men av norsk ho­mo­filt sam­liv.

- Ja, mange ten­ker sånn, men sam­ti­dig er det mange som vel­ger det bort. Det som er uvan­lig er at de kan sitte ved siden av hver­and­re og snak­ke om det. Å ha et side­sprang er ikke så fa­talt. Det betyr ikke at kjær­lig­he­ten er over, for­tel­ler han.

Kan tro­fast­het være ikke-mono­gamt? Hvis paret har en av­ta­le om sek­su­ell åpen­het så er det «tro­fast­het god nok» for det ak­tu­el­le paret, mener Pet­ter. Et annet par, som lover sek­su­ell tro­skap, må holde det.

Han spør som Thras­her:

- Hvor far­lig er det å åpne opp for ulike de­fi­ni­sjo­ner i det of­fent­li­ge rom, og for ek­sem­pel ha in­di­vi­du­el­le av­ta­ler? Jeg mener det ikke er så far­lig, sier Pet­ter. Han peker på at tro­fast­het er så mye mer, som å ta vare på den andre i syk­dom, å dele pen­ger or­dent­lig og ta sin del av ar­beids­opp­ga­ve­ne.

Et ame­ri­kansk ho­mo­filt par, Blake Spears og Lanz Lowen, som selv har gjen­nom­ført en un­der­sø­kel­se om ho­mo­fi­le menn i ikke-mono­ga­me for­hold (Beyond Mono­ga­my: Les­sons from Long-Term Male Coup­les In Non-Mono­gamous Re­la­tion­s­ships) sier det slik:

- Å ha et åpent for­hold føles som en rar måte å være i ska­pet igjen på. Fa­mi­lie og ven­ner for­ven­ter at vi er mono­ga­me, og vi for­tel­ler dem ikke at vi ikke er det. Det er som en hem­me­lig­het... I vårt miljø og sam­funn føles det som noe stort som ikke blir om­talt, stu­dert eller for­stått.

Pet­ter peker på at det kan være en be­last­ning å gjøre noe som de fles­te mener er etisk for­kas­te­lig, slik Blake Spears og Lanz Lowen be­skri­ver det.

- Det kan være en skam i det som gjør det kom­pli­sert. Det er vans­ke­lig å inn­røm­me at en gjør an­ner­le­des valg fordi en da blir god­kjent på feil pre­mis­ser.

Hvor mange par som har det slik, vet han ikke. I Åpen Kirke­grup­pe an­slår han at de fles­te som er blitt par lever mono­gamt.

Gard Realf Sand­a­ker-Ni­el­sen for­tel­ler i alle fall at han gjør det. Den preste­ut­dan­ne­de kom­mu­ni­ka­sjons­sje­fen set­ter av god tid til å møte meg tirs­dag mor­gen klok­ken 7.30 på ar­beids­plas­sen sin på Lys­aker. Da har han al­le­re­de ruk­ket å være i NRK for å fron­te sitt syn på ho­mo­lo­ve­ne i Ugan­da. Det gjør han i kraft av sin rolle i Ar­bei­der­par­ti­ets ho­mo­nett­verk. Gard er en ung mann med et åpent og in­tenst blikk og en lat­ter som jevn­lig bry­ter gjen­nom og ska­per luft mel­lom re­son­ne­men­te­ne hans. Den tid­li­ge­re le­de­ren for Åpen Kirke­grup­pe be­skri­ver seg selv som «kirke­ak­ti­vist», og for­tel­ler at det er guds­tro­en og Jesus som har ført til at det har blitt slik.

I 2004, midt i prak­ti­kum på teo­logi­stu­di­et på Me­nig­hets­fa­kul­te­tet kom han ut av ska­pet. Også han be­gyn­te med et stand­punkt som byg­get på at Bi­be­len er en­ty­dig, og at ho­mo­filt sam­liv lig­ger uten­for rekke­vid­de om en skul­le leve som kris­ten.

- Noen hadde for­talt meg det. Det var en for­tolk­ning av noen bi­bel­vers og en teo­lo­gisk kul­tur som sa at dette ikke var mulig. Jeg syn­tes det var mer­ke­lig men trod­de det, sier han.

Men så «møtte teo­lo­gi­en livet», noe som for Gards del førte til store for­and­rin­ger. 12. sep­tem­ber i 2008 er­klær­te en dom­mer Gard Realf Ni­el­sen og kjæ­res­ten Lasse Sand­a­ker som part­ne­re i vå­pen­rom­met i Kam­pen kirke i Oslo. Den les­bis­ke pres­ten Siri Sunde for­ret­tet høy­ti­de­lig­he­ten med guds­tje­nes­te og for­bønns­hand­ling i kirke­rom­met. Det var for så vidt ikke førs­te gang det hadde skjedd. Denne gan­gen var det imid­ler­tid for­hånds­meldt. Oslo-bis­kop Ole Chris­ti­an Kvar­me for­søk­te å stan­se den vars­le­de hand­lin­gen, men lyk­tes ikke.

- Det skul­le ikke være en kamp­dag, men en fei­ring. Vi ville gjøre dette i kir­ken som alle andre, sier ho­moak­ti­vis­ten som har gitt tid og kref­ter til Åpen Kirke­grup­pe fra 2006 til 2010 i til­legg til en kort pe­rio­de i fjor. Hel­ler ikke han kan peke på en sam­livs­etikk i Åpen Kirke­grup­pe.

- Sam­livs­etik­ken er like mang­fol­dig som de men­nes­ke­ne som går der.

Gard mener at det som er bra for he­te­ro­fi­le også er bra for ho­mo­fi­le, nem­lig et fast for­plik­ten­de for­hold. Han vet ikke om den ame­ri­kans­ke un­der­sø­kel­sen er dek­ken­de for nors­ke for­hold.

- Jeg tror mang­fol­det blant ho­mo­fi­le og les­bis­ke er like stor som blant he­te­ro­fi­le par, sier han.

Ste­ven Thras­hers an­ta­gel­se om mono­ga­mi som en av for­skjel­le­ne mel­lom he­te­ro­fil og ho­mo­filt sam­liv er han ikke enig i.

- Nei, jeg tror vi må snak­ke om en­kelt­men­nes­ker. Hvert en­kelt par må finne ut av det. Jeg kjø­per i alle fall ikke at fordi noen lever sånn så gjør alle det. Jeg tror ikke en har en annen måte å leve på fordi en er ho­mo­fil.

Gard kjen­ner også til ikke-mono­ga­me ho­mo­fi­le par.

- Jeg vet at det er noen som har den ord­nin­gen, men jeg vil tro at også he­te­ro­fi­le par har det. Jeg har det ikke sånn, sier Gard.

DAGEN

Homofile forhold

I 1972 ble straffelovens § 213 mot homoseksualitet avskaffet.

Partnerskapsloven kom i 1993

1. januar 2010 trådte den nye ekteskapsloven i kraft som likestiller ekteskap mellom homofile og heterofile personer.

Det finnes ikke eksakte tall for hvor stor andel av befolkningen som identifiserer seg som homofile, men en SSB-undersøkelse fra 2010 «Den vanskelige identiteten» kom fram til at 1,2 prosent av befolkningen i alder 16 og over identifiserer seg som homofil, lesbisk eller bifil.

En undersøkelse i USA blant 556 mannlige homofile par, The Gay Couples Study, viser at rundt halvparten av parene hadde seksuelle relasjoner utenfor forholdet, og var åpne om det med sin partner. Undersøkelsen er den største og mest langvarige av sitt slag.

Heterofile par som lever i åpne seksuelle forhold, omtales gjerne som «swingere». Ifølge abcnews.bo.com og Kinsey-instituttet kan det være så mange som fire millioner swingere i USA, men i prosent av gifte par blir tallene forsvinnende få i et land med rundt 314 millioner innbyggere.

Les også
Hva kjennetegner homofilt samliv?
Les også
Følger i Paulus sine fotspor