| Debatt
For kirkefedrene var Skriftens alene-autoritet en selvfølge
BIBELSYN: Salme 119 gir oss malen for hvordan den kristne kirke skal forholde seg til Bibelen: Guds ord kan aldri settes høyt nok, skriver Jan Bygstad.
Odd Mehus
Morten Simonsen har i Dagen 23.09 en artikkel som bærer overskriften «Skriften alene er ubibelsk», og følger etter flere motinnlegg opp med ytterligere en artikkel den 29.09.
Simonsen er romersk katolikk, og mener at mangfoldet/oppsplittingen av ulike kirker og trossamfunn innen protestantismen beviser at skriftprinsippet, Sola Scriptura, har spilt fallitt og ikke har bærekraft som fundament for kirkens tro og liv. Han hevder videre at skriftprinsippet er et nytt påfunn som kommer opp med Luther og reformasjonen, og ikke finnes hos kirkefedrene i oldkirken.
Denne påstanden er feil, eller i beste fall en halv sannhet. Det er korrekt at ‘Skriften alene’ ikke dogmatiseres innen oldkirken. For kirkefedrene og oldkirken som helhet var Skriftens alene-autoritet helt enkelt en selvfølge. Det er først når senmiddelalderens romersk-katolske kirke stiller spørsmålstegn ved Skriften alene at det blir nødvendig å formalisere det som en sentral side ved kirkens lære.
