Før Jesus kom var barna annenrangs
Den første menighet brøt ned menneskelige barrierer og skapte likhet. Dette fikk også betydning for barna. Barndommen, slik vi kjenner den i dag, ikke eksisterte før Jesus.
Den amerikanske forskeren og forfatter Neil Postman hevder at barndommen, slik vi kjenner den i dag, ikke eksisterte før Jesus. Han mener at barndom er et kristent begrep som for alvor kom inn i Vesten da Martin Luthers bibel på morsmålet ble publisert. Utenom Jesus og Bibelens lære var barn annenrangs individer, om ikke enda verre.
Forkynneren og teologen Asbjørn Kvalbein har en flott tale om dette tema som jeg er blitt inspirert av.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er interessant: Utenom Jesus og Bibelens lære var barn annenrangs individer, om ikke enda verre.
Den første menighet brøt ned menneskelige barrierer. Det var revolusjonerende. Det ble et unikt fellesskap som du ikke fant ellers i samfunnet på den tiden. Menn og kvinner kunne møtes fritt.
Jøder og grekere, nasjonale og fremmede møttes på like fot. Slaver og frie, menn og kvinner – hadde samme verdi. Den kristne forsamlingen skapte likhet. Dette kan vi lese om, særlig i Galaterbrevet.
Dette fikk også betydning for barna. Barna var velkommen i menigheten. Dette positive synet på barna fikk ringvirkninger også ut over menighetens grenser. De plukket opp barn på gatene som var blitt forlatt fordi familiene ikke lenger kunne vise omsorg for dem, eller fordi barna var uønsket.
Å forlate barn var den tids fødselskontroll. Fordi den kristne forsamlingen var bedt om å være vennlige mot barna, viste de kjærlighet og omsorg. De adopterte dem, bygde barnehjem og så videre, påpeker Kvalbein.
Tenk hva misjonen i generasjoner har gjort overfor barn og spesielt foreldreløse barn. Misjonærene har tatt Jesu ord på alvor at barna hører himmelriket til.
Jesus har oppgradert barndommen. Han tok barna i armene sine og velsignet dem.
Dette er fortsatt kirkens viktige kall og oppgave – å la barna få den rette plass! Nå står et nytt virkeår framfor oss i våre kirker og bedehus. Min oppfordring er: Glem ikke barna!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
