Folkekirken som troens kontinuitet
KIRKEN ER: Etter fire år som prest har jeg inntrykk av at mange tenker om kirken at den bare er, skriver Therese Wagle Bazard (bildet).
Anne Berit Reinsborg
Hele Norge skal feire Nasjonaljubileet 2030. Den norske kirke bør som majoritetskirke i Norge løfte fram 1000-årsjubileet også som kirkejubileum.
I 2030 er det også 500 år siden reformatorene la fram Confessio Augustana under riksdagen i Augsburg. Ved å se de to jubileene i sammenheng, gir vi oss selv mulighet til å drøfte hvem vi er som kirke i dag. Det er kanskje nyttig, særlig fordi vår kirkelige identitet i liten grad var tema da opphevelsen av statskirkeordningen ble initiert med grunnlovsendringen i 2012, da Den norske kirke ble definert som en selvstendig folkekirke.
To trender preger etter min mening vår kirke i dag. Det ene er de siste tiårs voksende interesse for tradisjon. Den gjenkjennes i bl.a. liturgiske reformtiltak, gjenopplivning av historiske kirkeårsdager, lystenning, visjon om åpne kirker, pilegrimsvandring, og ikke minst kirkelige handlinger som tradisjonsbærere for folk.
