Flere lyspunkter for Israel

Foreløpig er det flertall for vår linje overfor Israel, men etter valget kan mye endres dersom partiene på venstresiden overtar makten.

De siste ukene har vært svært dramatiske for Israels del. Først med den alvorlige eskaleringen mellom Hamas på Gaza, voldelige sammenstøt i Jerusalem, og nå med det som ser ut til å være Benjamin Netanyahus avgang som landets statsminister etter hele tolv sammenhengende år som landets leder.

Når det nå ser ut som våpenhvilen med Hamas har tatt effekt, og Naftali Bennett sammen med Yair Lapid har funnet en ny regjeringsløsning, er det verdt å gjøre seg en liten ettertanke.

Det første er hvordan Israels rakettskjold viste seg usedvanlig effektivt, selv om våpnene Hamas denne gangen sendte av sted viste seg mer avanserte enn det meste vi har observert tidligere.

Fra andre land rundt i regionen, virket det å være mindre støtte til angrepene fra Hamas enn hva vi har sett tidligere.

Det andre forholdet gjelder den nye regjeringen. Det virker å være en regjering som ikke tåler mange avhoppere fra de mange partiene som inngår i det nye flertallet.

Den nye regjeringskonstellasjonen kan falle før den tiltrer, når Knesset neste uke skal votere over den nye samarbeidsplattformen.

Dersom den overleverer avstemningen i Knesset, er det like fullt snakk om en svært bred koalisjon. Hele åtte partier, fra høyresiden til venstresiden, skal samles bak de to roterende statsministrene Bennett og Lapid.

Det er derimot verdt å merke seg at dette er første gang det arabiske partiet Ra’am skal inngå i en israelsk regjering.

Dette kommer altså i kjølvannet av væpnede stridigheter mellom Israels Forsvar (IDF) og Gaza. Like fullt er det altså mulig i dagens Israel å samle jødiske og arabiske partier til å styre landet.

Det ligger også an til at en ny regjering vil bestå av rekordmange kvinnelige ministre, noe som på nok et punkt vil sette Israel i en fordelaktig særstilling i Midtøsten. Forsvarsminister Benny Gantz vil også fortsette i sin rolle, selv om han tilhører den forrige regjeringen.

Det er åpenbart at det ligger politiske spenninger i det israelske samfunnet. Fire valg på to år illustrerer nettopp dette. Uansett kan ingen nekte for at det vi ser er demokratiske prosesser.

Dersom de også munner ut i en levedyktig regjering, er det flere forhold som taler til Israels fordel fremover.

Landet kan se tilbake på en relativt vellykket håndtering av pandemien, og har bevist at investeringer i avanserte rakettskjold er i stand til å gi befolkningen svært effektiv beskyttelse. I en urolig del av verden, blir dette selvsagt lagt merke til.

Fra andre land i regionen fortsetter vi å se ønsker om normalisering og samarbeid. Det gjelder både innen handel, men også innen spørsmål om sikkerhetspolitisk samarbeid.

Skal man dømme etter dekningen i Norge, skulle man tro Israel var mindre populært enn noen gang, men det er altså det motsatte som er tilfellet.

Høyre ønsker et tett samarbeid med Israel.

Høyre ønsker også et tett samarbeid med Israel. I nytt partiprogram slår vi fast at vi vil utdype handel og forskningssamarbeid med våre israelske venner.

Foreløpig er det flertall for vår linje overfor Israel, men etter valget kan mye endres dersom partiene på venstresiden overtar makten. Her er det partier som både vil ensidig anerkjenne en palestinsk stat, og andre som vil gå til boikott av israelske varer.

Det vil innebære en forringelse av forholdet vårt til et land vi bør støtte og samarbeide med, og som stadig flere land i verden ser verdien av å pleie sine relasjoner til.

Når det gjelder forholdet til Israel, kunne ikke det kommende norske Stortingsvalget i Norge hatt tydeligere valgalternativer.