Fire ord som kan forandre året ditt

«There is always hope», sier den framtidige kongen Aragorn i Lord of the Rings. Ordene gis til en gutt full av tvil og frykt, i en virkelig håpløs situasjon. Aragorn lover verken seier eller forsøker å ignorere at de står foran store vanskeligheter, men han gir trøst og dedikasjon. 

«Er det håp?» var spørsmålet i en nyttårssak på årets første dag. Journalisten tok med seg fire professorer – en filosof, en biolog, en økonom og en filolog – på jakt etter håpet inn i 2026. Hva er håp? Hva innebærer det å håpe? Er det håp når vi ser på den politiske utviklingen i verden? Er det håp for klimaet på kloden vår? Er det håp for framtiden? 

«Det er veldig mye som peker i feil retning for en som for eksempel mener at det liberale demokratiet er et av de beste idealene mennesket noen gang har klart å hoste opp», sier filosofen Lars Svendsen. Når det gjelder håp, mener han at håp ikke er det samme som optimisme. Optimisme kan være en følelse, men håp er en beslutning. «For at håp skal være velfundert, må det bygge på ei realitetsorientering», forklarer han. Han sier at håp forplikter, fordi den som håper, handler annerledes. Håp betyr ikke å lukke øynene for det som er vanskelig, men å se virkeligheten slik den er – og likevel holde fast ved at framtiden ikke er lukket. Den kan også formes. 

Økonomen Ola Grytten er enig og mener at håpet er rasjonelt og ikke ønsketenkning. Han sier at håp er å tro at noe godt kan skje – og å arbeide for det. «Ser vi på den økonomiske historien, viser den at det har gått bra før, ikke minst i Norge. I så godt som alle situasjoner har vi landet på beina.» 

For biologen Anne Sverdrup-Thygeson handler håp også om perspektiv. Hun sier at vi som art kan bestemme oss for det ene eller det andre. Vi må bestemme oss for å holde håpet oppe. Hun finner håp i naturens mangfold, i alt det små som lever under barken, i jorda og i skogen. «Håpet er at vi ikke er aleine», sier hun. «Når vi løfter blikket mot stjernehimmelen eller bøyer oss ned mot det minste kryp, blir vi minnet om at livet er større enn oss selv. Det gir håp.» 

Økonomen Ola Grytten som også er tidligere Frelsesarmesoldat, sier at han personlig finner sin tilnærming til håp i Bibelen. Filologen Thea Selliaas Thorsen bekrefter det samme og sier at når det er snakk om håp, kommer vi ikke utenom Bibelen – og Paulus. Hun jobber med gamle greske og latinske tekster i romersk litteratur, og der er det ikke mye håp å finne. Den romerske kulturen var brutal, og tanken om at alle mennesker var like mye verd, var helt fraværende. 

Håpet slik vi kjenner det i dag, gir hun derfor kristendommen æren for: «Det er egentlig først med kristendommen det blir snakk om håp slik vi forstår det. Det er nesten fristende å si at håp ikke var noe en hadde før den tid.» Hun fortsetter: «Ideen om at det finnes håp, ikke bare for de rike, men for de fattige, er fremmed for den romerske kulturen. At de som var nederst på rangstigen hadde menneskelig verdi, og dermed kunne bære på håp – det var fullstendig revolusjonerende.» 

Med evangeliet om Jesus kom en ny erfaring av håp: At også den minste, den svakeste og den fattigste kunne øyne håp. At Gud ser den som ingen andre ser. At lyset kan vinne over mørket. Paulus skriver at «håpet skuffer ikke». Jeg tror ikke han mente det i betydningen at alt ordner seg, men at det kristne håpet er annerledes, fordi det bringer med seg Guds kjærlighet inn i alle situasjoner. Håpet gir en retning. 

Håpet er en beslutning om å tro at Gud fortsatt virker, selv når vi ikke ser det. «For i håpet er vi frelst. Men et håp som allerede er sett, er ikke noe håp. Hvorfor skulle en håpe på det en ser?» skriver Paulus videre i Romerne 8,24. 

Johannes begynner sitt evangelium med å beskrive det som skjedde da håpet – Jesus Kristus – kom til vår verden: «Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»

Jeg lar Helge Torvund oppsummere det hele med sitt håpefulle nynorske dikt: 

Fire ord om håp:

Lyset

du

treng

finst