Felleserklæringen er en skivebom

Igjen blåser det rundt Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold. Når det nå har blitt åpnet opp for å reservere seg mot erklæringen, har flere menigheter reservert seg. Hva er det ved denne erklæringen som er så problematisk? 

Hovedproblemet er hva den i sum kommuniserer, hvilket hovedbudskap vi gir til en sårbar gruppe. Til menighetsbarna våre som er usikker på om det er noen mulighet å fortsatt høre til. Til mennesker i krevende og sårbare prosesser. Selv om det er presisert at man «ønsker å møte alle mennesker med respekt, saklighet og vennlighet», så er ikke akkurat Felleserklæringen en velkomsthilsen til skeive og transpersoner. 

Den konservative kristentoppen Mikael Wandt Laursen (leder for Frikirke.net, paraplyorganisasjon for de frikirkelige menighetene i Danmark) sa her i Dagen 28. mars 2025 at han «ikke synes Felleserklæringen var noe sjakktrekk; - Det jeg savner mest i erklæringen, er at det ikke er en erkjennelse av og en uttrykt ydmykhet at vi som kirke ikke har gjort det særlig godt omkring LHGBT+-spørsmålet.»