Fastetid – sjelens vår

Vi er midt i den siste innspurten før fastetiden setter inn på onsdag. På engelsk kalles fastetiden for lent, som er gammelengelsk for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår», sier kirkefaderen Jon Gullmunn – Johannes Chrysostomos. 

De siste dagene før fasten har gamle, fargerike navn: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Dette er den opprinnelige karnevalstiden. Selve ordet karneval betyr «farvel til kjøttet». Kjøtt heter nemlig carnis på latin, og i fastetiden avstår man tradisjonelt fra å spise kjøtt. Ikke fordi det er noe galt med å spise kjøtt, men på grunn av in-karnis-aksjonen. Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir vi avkall på å spise kjøtt. Når vi avstår fra noe godt, er det for å øve hjertet i frihet. Vi lærer å si: Gud, jeg trenger deg mer enn jeg trenger alt dette andre.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran skapet med sjokoladen, der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Fasten avslører hvor ofte jeg leter på feil steder. 

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet. 40 er nemlig ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien leser vi at det regnet i 40 dager og netter over Noahs ark da Gud forsøkte å vaske synden bort fra jorden. Senere fastet og ventet Moses i 40 dager på de ti bud på Sinai. 

Etter det gjorde Guds folk opprør mot Gud, og først etter 40 år i ørkenen var de klare for å gå inn i det lovede landet. Profeten Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb. Og til sist: Like etter at Jesus ble døpt, ble han drevet ut i ørkenen av Ånden, der han fastet i 40 dager og netter (Matt 4,1–2). 

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet.

Vil du møte Gud på en spesiell måte i fastetiden? Da må du våge å gjøre som Jesus: trekke deg tilbake. Rydde bort alt annet. Komme deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Dersom to personer skal kunne møtes, må begge være til stede. Når du endelig er til stede, møter du Gud, som alltid er til stede. Så: Oppsøk gjerne et øde sted. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et eller annet sted der du kan komme til deg selv. Uten mobilen.

Faste er ikke tiden for «de plettfrie og perfekte»; for de som «får det til». Den er heller ikke en konkurranse i selvforbedring, men en mulighet til å vende tilbake til kilden. Dette er tiden for de skadde som trenger gjenoppbyggelse. En tid for åndelig fornyelse. 

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. I Den katolske kirke er det så stappfullt i askeonsdagsmessen at bare påsken og julen kan konkurrere i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle dagene i året er det kun langfredag som bærer på et dypere alvor enn askeonsdagen. 

Askeonsdag er omvendelsens dag. En dag for å gråte over sine synder. En dag for å slutte å si nei til Gud. Begynne helt på nytt. Starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud – til hans nåde, kjærlighet og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker. Vi kommer fordi vi er sultne. Tørste. Skadde. Lengter. Vil bli fri.

I messen får vi tegnet et svart askekors i pannen med ordene «Vend om og tro på evangeliet» eller med oppfordringen «Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv». Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som har hengt i hjemmene – bak krusifiksene – siden palmesøndag i fjor. Slik biter kirkeåret seg selv i halen, i en årtusenlang stafett. 

Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Hvorfor tegner vi kors på pannen? Fordi: I Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannen symboliserer det at du tilhører den korsfestede Jesus Kristus. Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påsken og pasjonen – til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset.

Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Den er en felles vandring for hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus, rense oss, gi oss ny styrke og sette i gang en åndelig fornyelse i oss. Hvem vil vel gå glipp av noe sånt?

Må dette bli din beste fastetid noensinne. Gå inn i denne fastetiden med forventning. Med lengsel etter å bli friere, sannere og mer levende. La det bli en sann vår for sjelen din.

Det er fastetid – en helt spesiell nådetid. Tid for en ny start. Tid for å søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. 

Kom, Hellige Ånd! Kom, velsignede vårvind! Blås liv i oss!