| Debatt
Faste uten fanatisme
FASTER: Å avstå fra mat to dager i uken merkes ikke bare på budsjettet hos en tilnærmet minstepensjonist i disse apokalyptiske dyrtider – det merkes både på legeme og sjel, skriver Kjell Arild Pollestad.
Alice Tegle
Jeg har en instinktiv uvilje mot slankekurer, men er samtidig selv som gammel mann velsignet med en umåtelig appetitt. I 50 år var det nok å gå en daglig mil for å holde vekten noenlunde i age, men etter at jeg passerte 70, lot kaloriene seg ikke lenger disiplinere.
En morgenstund handlet dagens evangelium om fariseeren og tolleren som gikk opp til tempelet for å be. Fra et bibelsk synspunkt er det tolleren som er helten i historien, for han slo seg på brystet og ba Gud være en synder nådig.
Fra et ernæringsmessig synspunkt ble derimot fariseeren denne dagen min helt, for han skrøt av at han fastet to dager i uken – han avsto helt fra mat. Jeg bestemte meg sporenstreks for å følge hans eksempel og har nå flere års erfaring i å spise bare fem dager i uken.
