| Debatt
Får man bekjenne troen i bedehus og frikirker?
SOGNEPREST: Hvor bevisst vi er på møteformen, spør Ronald Mong, sogneprest i Hana menighet.
Ove Eikje
I løpet av livet har jeg vært innom ulike typer menigheter alt fra karismatiske, misjons- og bedehusmøter, gudstjenester i Den norske kirke og ungdomsmøter med flere.
Hver av disse møteplassene hadde sine liturgier, sine møteprogram som ofte gjentok seg fra gang til gang. På bedehuset var det ofte sang, åpningsord med lesing fra bibelen og bønn, sang, tale, sang, av og til frie vitnesbyrd, sang hvor en ofte kunne gi en gave til misjonen eller annet formål og avskjedsord. Noen ganger var det en kaffe og kake etterpå.
I mer karismatiske sammenhenger var det ofte først en del sanger, så var det velkomst med lesing fra bibel og bønn, sanger, tale hvor det følelsesmessige var sterkt til stede, sang, invitasjon til forbønn og overgivelse hvor en forlot stedet en satt på og gikk enten frem til talerstol eller annen plass hvor en fikk hjelp. Mens dette skjedde var det ofte sang enten fra en gruppe eller fra forsamlingen.