| Debatt
Et stort ytringsrom krever også ytringsansvar
Å kritisere ytringer er ikke det samme som å begrense ytringsrommet. Men i en kirke som nylig har sagt unnskyld til skeive, kan vi heller ikke være tause når ord oppleves som belastende for dem det gjelder.
MOTSATT: Vi mener at når en lederartikkel slår fast at regnbueflagget «vaier for ufred», skapes det lett et inntrykk av at flagget i seg selv er problemet, skriver Harald Hegstad (t.h.) og Gard Sandaker-Nielsen. Bildet viser skribentene på Kirkerådets samling i januar.
Kai Flatekvål
Ole Jakob Filtvedt og Bård Norheim mener vi gjør ytringsrommet i Den norske kirke trangere når vi kritiserer Vårt Lands lederartikkel om pride i skolen. Det er en alvorlig anklage, men den treffer dårlig.
Den norske kirke både er og skal være et stort uenighetsfellesskap. Det finnes ulike syn på ekteskap, ulike vurderinger av pridemarkeringer og ulike meninger om hvordan skolen bør arbeide med verdier, mangfold og foreldresamarbeid. Det rommet verken kan eller vil vi snevre inn.
Men et stort ytringsrom betyr ikke at alle ytringer er hevet over kritikk. Det må også være mulig å si imot når vi mener ord og formuleringer bidrar til å gjøre utsatte mennesker enda mer utsatt.
