Et russisk gufs fra fortiden
Det er uhyggelig at situasjonen kan snu så raskt, selv i et europeisk demokratisk land.
Meldingene om at russiske soldater krysser grensen til Ukraina, og at evangeliske kristne drives på flukt fra regionene i øst, fyller oss med uro. Dette vekker vonde minner fra sovjettiden, både når det gjelder manglende respekt for nabolands grenser og for annerledes tenkende.
Mangel påreligionsfrihet har ikke vært noe stort problem iUkraina, selv om det har vært gnisninger mellom den russisk-ortodokse kirke og den ukrainsk-ortodokse som brøt med Moskva i 1991. Tvert i mot har landet opplevd stor kirkevekst. Derfor er det dypt opprørende at kristne i de opprørskontrollerte regionene i øst nå opplever regelrett forfølgelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nær hundre pastorer, prester, diakoner og andre kirkelige arbeidere skal være enten drept eller bortført. Ledere er blitt truet på livet, kirker er blitt okkupert og brukt til militære formål, og tusenvis av kristne er drevet på flukt.
Verst går det ut over evangeliske kristne, som blir beskyldt for å være et vestlig fremmedelement. Men det rammer også gresk-ortodokse, romersk-katolske og ukrainsk-ortodokse. Det er uhyggelig og ytterst tankevekkende at situasjonen kan snu så raskt, selv i et europeisk, demokratisk land.
Det er også et gufs fra fortiden å være vitne til den massive propagandaen fra russisk side. Putin har hele tiden forsøkt å fremstille det nye, politiske lederskapet i Kiev som nasjonalister som truer russisk-talende borgeres sikkerhet. Før helgen sammenlignet han de ukrainske regjeringsstyrkenes operasjoner i regionene Donetsk og Luhansk med nazistenes beleiring av Leningrad under andre verdenskrig. Det er en uhyre drøy sammenligning.
«Dagens propaganda er faktisk farligere enn under sovjettiden», sa en kilde til Dagen nylig. Under sovjettiden var det nemlig ingen som trodde på propagandaen. I dag tror mange russere at det bildet Putin tegner er sant.
Propagandaen skaper splittelse tvers gjennom kirkene. Derfor kandet planlagte dialogmøtet mellom russiske og ukrainske kirkeledere i Oslo om to uker, bli svært verdifullt. Her skal ledere fra ortodokse, katolske og evangeliske kirker møtes til bønn og samtale.
Les også:Ukrainske og russiske kirker til toppmøte i Norge
En del av disse kirkelederne har svært ulik oppfatning av virkeligheten. Når de møtes ansikt til ansikt, er det håp om at fiendebilder dempes og den gjensidige forståelsen øker. Og når vi samtidig vet at kirkene er blant de sterkeste institusjonene i det sivile samfunn i Ukraina, og at kirkelederne nyter stor tillit, da er det ikke vanskelig å forstå verdien av at de forsones.
Dette møtet gir oss også et glimt inn i hvilken viktig jobb Bibelselskapet kan gjøre i konfliktrammede land. I det ukrainske bibelselskapets styre er nemlig alle kirkesamfunn representert. Dette har gitt dem en plattform for dialog allerede før de kommer til Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi slutter oss til hjertesukket som bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen kom med i Dagen i forrige uke: «Det kristne budskapet er et freds- og forsoningsbudskap. Hvis kirken ikke klarer å virke forsonende, har den bommet på sitt oppdrag.»
Det er vårt inderlige håp at den kristne nestekjærligheten vinner over gjensidig mistro når russiske og ukrainske kirkeledere møtes. Hvis så skjer, kan disse kirkelederne spille en avgjørende rolle i konflikten.
