FORSETTER: Jeg kjenner – og observerer – en utslitthet som sniker seg inn, umerkelig, gjerne ikledd gode forsetter. Nå er det på tide å luke bort alle feilene vi har og la middelmådigheten bli et tilbakelagt stadium, skriver Jarle Haugland.
Vikene, Solveig
Et nytt år med senkede skuldre
Gud ønsker ikke skippertak fra oss, og han snakker heller ikke i varme ordelag om dem som skaper et ytre skinn av å fikse livet. Bibelen snakker om å dø fra seg selv. Om å finne styrke i svakhet.
Jeg har et ambivalent forhold til nyttår. Ikke selve feiringen. Den er hyggelig nok. Men overgangen til et nytt år har jeg litt delte følelser for. Det handler om nyttårsforsettene som omgir oss, ikke minst i pressen. Nok et år skal vi bli flinkere enn vi var året før.
LES OGSÅ: Godt, religiøst nyttår!
For å ta det positive først. Selvfølgelig er det fint når årsskiftet blir en hjelp til å endre livsstil, som å slutte med røyking eller ha et sunnere kosthold. Noen går enda dypere og tar valg som gjør noe med deres trosliv. De bestemmer seg for å lese gjennom Bibelen på ett år. Eller de legger opp til et mer systematisk bønneliv. Kanskje også nyåret for noen kan bringe med seg et nystartet liv i et kristent fellesskap?
