Skapertro og naturvitenskap kan ikke leve i et harmonisk fellesskap

Den kristne youtuberen Chris Duwe gir i Dagen 22.09.21 uttrykk for at han ønsker unge kristne skal glede seg over vitenskapen og det den finner ut av. Det er viktig at de ikke baserer sin tro på at troen på Gud står i opposisjon til vitenskapen.

Det en glede å lese om slike intensjoner. Men Intelligent design (ID) har et anstrengt forhold til naturvitenskap og kaller den for ateisme. Skal en drive med forkynnelse og apologetikk for at Gud er Skaperen, er det derimot viktig å ha klare forestillinger om et harmonisk forhold mellom skapertro og naturvitenskap.

Duwe har satt en god kurs, men målet blir vanskelig å nå, så lenge han støtter seg til en bevegelse, som er kritisk til naturvitenskap og særlig til evolusjonslæren.

IDs kritikk kan henge sammen med at naturvitenskap ikke kan akseptere IDs grunnleggende oppfatning om at «kompleks informasjon alltid har et opphav i intelligens».

Det innebærer at et intelligent vesen med overnaturlige skaperkrefter står bak de komplekse naturfenomen. For naturvitenskap kan bare akseptere naturlige forklaringer.

Slik jeg ser det, inneholder evolusjonslæren i vår tid ikke en oppfatning om hvordan livet begynte. Den forutsetter derimot at livet er kommet så langt at en levende celle med DNA i seg eksisterer.

Uten Guds overnaturlige og usynlige skaperkraft hadde ingenting eksistert.

ID ser på komplekse ID-skapninger – som for eksempel ny DNA til nye dyrearter – at de er «fysiske og mirakuløse under» i naturen, som skapes overnaturlig og nokså raskt, slik som i Bibelen. Slik operer K.J. Tveter også med raske skapelser i «Livets mysterium, Proklamedia 2014» s.195.

Men en sammenligning mellom de to bibelske og den babylonske skapelsesfortellingen viser at de bibelske skapelsesfortellingene i vår tid må tolkes med all vekt på bare de teologiske poeng der. Det kan begrunnes historisk-teologisk, men ikke her og nå.

Når skapelsesfortellingene i Bibelen ikke har noen autoritet i spørsmålet om hvordan Guds usynlige skaperaktivitet foregår, kan en i samsvar med evolusjonslæren tro at Gud bruker lang tid på å skape nye dyrearter og at evolusjonen er én måte Gud skaper på.

Naturvitenskapens sannheter viser også at Gud ofte benytter seg av krefter og egenskaper i den naturen som allerede er skapt/blitt til, når han skaper noe nytt – såkalt «naturlig skapelse».

Men uten Guds overnaturlige og usynlige skaperkraft hadde ingenting eksistert.

Selv ser jeg skapertro og naturvitenskap som to helt ulike former for menneskelig erkjennelse. De er så ulike at de heller aldri bør møtes på samme «bane» i vår tanke og konkurrere og brytes med hverandre.

For eksempel på linje med at det er imot reglene at en fluevekter bokser med en tungvekter. Men nettopp fordi de to bokserne er i ulike vektklasser, kan de to ha et sosialt og harmonisk forhold til hverandre, uten å bli forstyrret av konkurranse og kamp med hverandre.

På samme måte bør en skjelne mellom skapertro og naturvitenskap som helt ulike, men uten konkurranse og kamp. Da kan de to harmonisk kombineres, slik at de utfyller hverandre om henholdsvis den fysiske og den åndelige delen av virkeligheten – som fakta eller som tro (oppfatninger).

Blander en troserkjennelser inn i naturvitenskap, kan de naturvitenskapelige konklusjonene bli feilaktige.

Blander en troserkjennelser inn i naturvitenskap, kan de naturvitenskapelige konklusjonene bli feilaktige. Om en blander naturvitenskap inn i trosspørsmål, kan det føre til at noen mener å ha en «vitenskapelig skapertro».

Skapertro og naturvitenskap er så forskjellige at en bare ved å skille mellom dem som ovenfor, kan støtte Duwes oppfatning om at «Gud og hans skapelse ikke står i opposisjon til vitenskapen».