Et framtidsrettet jubileum?

Årets Haugejubileum vektlegger, naturlig nok, historiske hendelser om Hans Nielsen Hauge og den haugianske bevegelsen. Men bør det kun gjøre det?

250-årsjubileet for Hans Nielsen Hauges (1771-1824) fødsel trekker, som seg hør og bør, fram viktige sider ved historien om Hauge og hans betydning i norsk historie.

Det er naturlig at hans rolle som for eksempel gründer, åndelig leder og forfatter understrekes. Dessuten at hans betydning innen områder som næringsutvikling, folkeopplysning og kirke- og organisasjonsliv blir framhevet.

Mye tyder på at Hauge og haugianernes betydning i norsk historie fortsatt er betydelig underkommunisert. I så tilfelle er det positivt om det i jubileumsåret 2021 jobbes med å dokumentere og kommunisere deres (historiske) bidrag for et bredt publikum. Men det bør ikke stoppe der.

Den ovennevnte formidlingen må selvsagt være troverdig og faktabasert og sørge for at bildet som presenteres er så historisk korrekt som mulig. Det finnes gode kilder som kan underbygge dette.

Formidlingen av det historiske materialet krever at vi setter oss godt inn i disse kildene. Vi er selvsagt ikke tjent med verken overdrivelser på den ene siden eller underkommunikasjon på den andre siden. Men det bør heller ikke stoppe med dette.

Den haugianske arven er altfor viktig til at vi sier oss fornøyd med kun å mimre om hva som skjedde for 200–250 år siden. Selv om dette er viktig og åpenbart har en egenverdi.

De historiske hendelsene er jo utgangspunktet for at vi i det hele tatt kan feire et jubileum.

Men vi bør ta dette et steg videre og stille oss spørsmålet: Hva betyr dette for oss i dag? Hvordan kan den haugianske arven videreføres og inspirere til innsats i dagens situasjon og virkelighet?

Arven etter Hauge og haugianerne er mangfoldig og rik. Her finner vi inspirasjon til innsats på mange ulike samfunnsområder og arenaer. Noen lar seg motivere av Hauge som gründer, mens andre inspireres av hans innsats som forfatter og folkeopplyser.

Videre ser andre igjen på forkynneren og den åndelige lederen Hauge som sin rollemodell. Skal vi likevel forsøke å si noe mer prinsipielt og allmenngyldig, kan vi se nærmere på tre hovedområder som viser hvordan vi kan videreføre den haugianske arven i dag:

Haugianerne så på hardt arbeid, samfunnsengasjement og nestekjærlighet som viktige ingredienser for å bidra til en bedre verden. De var derfor kjent for å være produktive og nyttige bidragsytere i samfunnet.

I en tid som preges av selvrealisering og egennytte, trenger vi mennesker som tenker større og bidrar til å skape et bedre samfunn.

Hauge og haugianerne inspirerer oss i dag til å ha den samme innstillingen. I en tid som preges av selvrealisering og egennytte, trenger vi mennesker som tenker større og bidrar til å skape et bedre samfunn.

Hans Nielsen Hauge var en leder med fokus på andre, og utøvde dermed noe som ligner på det vi i dag kaller tjenende lederskap. Her er man ikke opptatt av egne fordeler og egen vinning, men å se sitt eget liv i et forvalterperspektiv.

Spørsmålet er ikke hva som er best for meg, men hva som best tjener personene rundt meg og samfunnet som helhet. Både ledere og andre kan inspireres av dette og utgjøre en forskjell i andre menneskers liv.

De haugianske virksomhetene klarte å forene sunn økonomisk drift med et brennende samfunnsengasjement. De var opptatt av å drive lønnsomt, men var dypest sett drevet av en høyere hensikt, nemlig å ære Gud samt å tjene sine medmennesker.

Dette resulterte videre i at de var til velsignelse for samfunnet de var en del av. Vi trenger flere slike virksomheter i dag for å møte vår tids samfunnsutfordringer.

Et framtidsrettet jubileum bygger selvsagt på de historiske personene og begivenhetene vi feirer, men gjør dette samtidig relevant inn i dagens virkelighet.

Hans Nielsen Hauge, hans liv og den tro og de verdier han sto for, utfordrer og inspirerer mennesker i dag til å leve for noe større enn dem selv, engasjere seg i positiv samfunnsendring og gjøre noe for andre.