| Frispark
Et åpent brev til nybakte mødre
NYBAKT MOR: Kjære nybakte mor; om du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver. Her er mine ærlig tanker til deg, som jeg kunne ønske jeg selv tenkte da ammetåken sto på som verst, skriver Kristina Ekerhovd-Ottersen.
Adobe Stock
For litt over femten år siden, gikk jeg fra å hete Kristina med K til Kristina med stor M. For Mamma. Jeg husker enda den revolusjonerende tanken jeg fikk rett etter fødselen. Jeg satt igjen i badekaret med mer kaldt enn varmt vann, ristende som et aspeløv full av adrenalin, mens jordmor og den nybakte faren var oppslukt i den vakre skapningen som hadde kommet svømmende.
«Jeg er ikke lenger den kvinnen jeg var. Jeg er nå en kvinne som har født.»
Min barndoms største frykt for framtiden, på delt førsteplass med mensen og første kyss, var nå beseiret. Det satt seg som en pilar i mitt eget selvbilde, og det fikk meg til å føle ting jeg aldri hadde følt før; en følelse av uovervinnelighet, en dyp beundring av kroppens kapasitet og totalt utmattelse. Samt en erkjennelse av å måtte bli kjent med meg selv, kroppen min og min egen virkelighet på nytt.
