JØDENE: Det er ikke slutt på Hans barmhjertighet. Slik som den kom hedningene til del, skal også jødene få del i den. Han har ikke glemt det folk Han engang utvalgte, skriver Alf B. Oftestad.
Gil Cohen Magen
Erstatningsteologien – en skjebnesvanger vranglære
For jødene har erstatningsteologien vært en vedvarende forbannelse. Derfor er det nødvendig og på høy tid å ta et oppgjør med denne seiglivede vranglæren, da den underbygger den lidelse Guds utvalgte folk, Israel har blitt, og fremdeles urettmessig blir påført også i vårt land.
Jødehatet og antisemittismen tiltar både i Europa og vårt land. Mange av jødene ser seg nødt til å forlate sitt fedreland hvor de er født og har levet hele sitt liv. Hatet og forakten gir både primitive utslag i skoleklasser og blant ungdom, men også skjult og raffinert i borgerlige kretser og i media. Det er på sin plass å spørre om ikke den såkalte erstatningsteologien må bære noe av skylden – selv om mange av dens talsmenn ikke er seg det bevisst.
En av de første og mest betydelige teologer og kirkemenn som allerede i tidlig i kirkens historie ga en systematisk begrunnelse for erstatningsteologien, var Justin Martyr (ca 100-165). Han var en av de fremtredende talsmenn for den tidlige kirkelige apologetikk (forsvar for kristentroen). I sin kamp for å verge kristendommens sannhet gikk han inn for en syntese mellom gresk filosofi og den kristne tro. Samtidig tok han avstand fra jødisk tro og skrev en Apologi mot jødedommen (Dialog med jøden Tryphon). Disse to sider i hans tenkning ble utgangspunkt for hans forsvar av kristendommen i datidens verden med mange innflytelsesrike filosofier og livssyn.
I samsvar med gresk filosofi (gnostisismen) er det legemlige mindreverdig i forhold til det åndelige. Hans syntese mellom gnostisisme og kristentro ble til spiritualisering (åndeliggjøring) av Den hellige Skrift. Det førte til en omtolkning, motsatt den konkrete historiske, og jordnære grunnholdning, karakteristisk for Det gamle testamente – og for kristendommen. For heller ikke den står for et skille mellom det legemlige og det åndelige.
