Erkebiskop mot Bibelen
Desmond Tutus resonnement om homofili er typisk for den liberale protestantismen.
Dagen siterte i går den pensjonerte anglikanske erkebiskopen Desmond Tutu som erklærer at han heller vil gå fortapt enn å komme til en «homofobisk himmel».
Uttalelsene likner på ting han sa til BBC allerede i 2007. De er et symptom på hvordan et endret syn på dette spørsmålet kan inngå i en dyptloddende revisjon av gudsbildet, bibelsynet og hele kristendomsforståelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sørafrikaneren Tutu har på mange måter gjort en beundringsverdig innsats mot rasediskriminering og for forsoning i hjemlandet sitt. De siste årene har han imidlertid markert seg stadig mer som en aktivist. Smilet er aldri langt unna, men det er heller ikke den harmdirrende kritikken.
Dette har blant annet gått ut over Israel, som vi mener har fått urettferdig kritikk fra Tutus side. Sammenlikninger mellom israelske myndigheter og apartheid-regimet eller juntaen i Burma er urimelige.
Mer alvorlig enn manglende nyanser i politiske spørsmål, er imidlertid flere av de teologiske signalene som er kommet fra Tutu. Han har gått langt i å signalisere at det er frelse i forskjellige religioner. Og i et intervju med CNN i 2009 sa han at det er «visse deler av Bibelen du må si nei til». Her trakk han fram holdningen til slaveri og Paulus´ retningslinjer for kvinners rolle i menigheten som eksempler. Synet på homofili havner tydeligvis i samme kategori.
Resonnementet er typisk for den liberale protestantismen. I stedet for å gå inn i de bibelske tekstene med en grunnleggende respekt for at de har guddommelig autoritet, og må forstås i sammenheng som åpenbaring, setter man til side det som ikke passer med egne tanker og følelser. Faren med dette er at mennesket gjør seg til herre over Skriften.
En klassisk kristen bibelforståelse vil vektlegge at Guds vilje, slik den er uttrykt i Bibelen, er rett og god også når vi ikke opplever det slik.
I vår tid er spørsmålet om homofilt samliv et særlig aktuelt eksempel. Det er helt avgjørende at vi har et varmt sinnelag overfor alle mennesker, også de som lever åpenbart i strid med Guds vilje.
En slik holdning blir jo sterkt tilskyndet i Bibelen, ikke minst av den i vår tid så utskjelte apostelen Paulus. Men dette bør ikke føre til at vi i velment ullenhet blir fjerne og fremmede for Bibelens sterke advarsler mot at to mennesker av samme kjønn har seksuell omgang med hverandre. Bibelen kaller det skammelig utukt og setter det under Guds dom.
Et tydelig nei til homofilt samliv bør likevel ledsages et tydelig nei til vold og trakassering av mennesker som lever sammen homofilt. Den kristne kirke vinner ikke seier med slike tvangsmidler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi er kalt til å bruke Guds ord, ikke menneskelig makt. I så måte er det grunn til å minne om at Tutu taler inn i en afrikansk kontekst der vi dessverre ser mange eksempler på at homofilt samlevende utsettes for forfølgelse og undertrykkelse. En slik behandling av medmennesker skal vi ikke akseptere.
Begrepet «homofobi» er blitt temmelig utvannet. Det er avledet av gresk og betyr «homofrykt», men brukes nå over en lav sko mot alle som sier nei til homofilt samliv og vil la dette få konsekvenser for hvilke roller hvem kan ha i menigheter og kristne organisasjoner.
Tutus utspill inngår dessverre i en massiv internasjonal kampanje som marginaliserer en klassisk kristen forståelse av ikke bare samliv, men også andre helt grunnleggende spørsmål i kristen tro.
