Er vi alle rasister?

Vi har nylig markert FNs dag mot rasisme 21. mars, og det fikk meg til å undres over hvem som er rasister.

Vi påstår at alle har likt menneskeverd, og i kirken begrunnes det med at alle er skapt i Guds bilde. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28). Gud gjør ikke forskjell på folk.

Men dette har ikke vært til hinder for at vi gjør det. Jeg kjenner ikke til noe samfunn som ikke har gitt mennesker ulik verdi, status og rettigheter ut ifra hvilken gruppe de tilhører. Vi skiller – bevisst eller ubevisst – mellom «oss» og «de andre». «De andre» er de som bor et annet sted eller som er annerledes enn «oss». Slik har det vært fra tidenes morgen. I USA kalles rasismen «the original sin». Rasismens opprinnelse er skillet mellom «oss» og «de andre».

Forskjellsbehandling kan være legitimt for å sikre enkelte menneskers rettigheter og muligheter. Positivt begrunnet diskriminering er ikke rasisme. Rasisme handler om urett, maktmisbruk og undertrykkelse. Rasisme er forskjellsbehandling som noen tjener på, mens andre taper.

Det er flott at folk i Europa og Norge engasjerer seg for å ta imot flyktninger fra den grusomme krigen i Ukraina. Men det er et tankekors hvordan Europa har tatt imot, eller rettere sagt ikke villet ta imot, de som flyktet fra Midtøsten og Nord-Afrika. Vi husker bildene av murer og piggtråd som stengte frosne flyktninger ute fra Europa.

Hvem er «vi», hvite kristne europeere? Er «de andre» mørkere muslimer? Er det dette som bestemmer hvor mange flyktninger vi vil ta imot? Omsorgen for våre «egne» er vanligvis større enn for «de andre», og det finnes gode grunner for det. Men er forskjellsbehandlingen av flyktningene rasisme eller legitim diskriminering?

Rasisme er forestillinger, fordommer og oppførsel som gir uttrykk for at mine nærmeste eller «mitt folk» er mer verdifullt og bedre enn andre. Rasisme er oppfatningen om at menneskeliv i realiteten ikke er like mye verd. Rasisme er diskriminering på grunn av etnisk og nasjonal opprinnelse og hudfarge, men også forskjellsbehandling begrunnet i religion og livssyn, kjønn og seksuell orientering og funksjonsevne.

Jeg må erkjenne at også jeg er rasist fordi jeg iblant (ofte ubevisst) faktisk gjør forskjell på folk ut fra de nevnte forhold. Rasisme kan være alt fra en flyktig tanke, til overbevisning og rettferdiggjøring av forskjellsbehandling til diskriminering, og i verste fall vold og utryddelse av «de andre».

Rasister er ikke noe andre er, men noe vi alle er. Det er dette som gjør rasismen til menneskets opprinnelige synd. Det er når vi erkjenner dette, at vi kan bekjempe rasismen, både våre egne holdninger og samfunnets forskjellsbehandling. Vi må avsløre motivene for å gjøre forskjell på folk. Rasisme bekjempes med kjennskap, vennskap og kunnskap.