Er kristendommen en plage?

Også Grunnlovens § 2 er blitt forandret. Nå heter det: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» § 2 er svært upresis. For vår kristne og humanistiske arv kan tolkes på flere forskjellige måter. For i kristendommen er Den treenige Gud sentrum, men i humanismen er mennesket selv med dets behov og begjær, sentrum.

Les også: Et sekulært mareritt

Endringen fører til at Den Hellige Skrift og bekjennelsesskriftene ikke lenger er verdigrunnlaget for staten. Følgelig er Den treenige Gud og hans livslover for samfunnet utgått på dato. Da oppgis kristendommens åpenbaringskarakter, absolutte verdi og sannhet og likestilles med andre livssyn og religioner. Dermed har en kvittet seg med en tusenårig kristen tradisjon. Gulatingsloven av 1024 åpner slik: «Dette er opphavet til lovene våre at me skal venda oss mot aust og be til Kvite-Krist om godt år og fred, at me må få halda landet vårt bygd og drotten vår ved god helse. Han være vår ven og Gud være ven åt oss alle.»