Er kirken et tempel eller en stall? Hva er galt med den underholdningsdrevne kirken.

Først, la meg avklare hva jeg mener med underholdningsdrevet kirke. Enkelt forklart er det en kirke som bruker det kreative uttrykket primært for å tiltrekke mennesker. Musikk, lyd og lys har en stor plass i møtet og man forsøker å skape en opplevelse for besøkende. Man ønsker at folk skal sitte igjen med gode følelser. Dette går på bekostning av forkynnelsen som retter seg mot hjelp og inspirasjon til hverdagslivet, framfor å gi undervisning i Bibelens lære. Noen kaller det også for attraktiv kirke, eller også visjonsdrevet kirke på grunn av den sentrale plass visjonen har.

Noe av det som jeg tar opp her er enten hentet fra undersøkelser fra USA (men er allikevel relevant for norske forhold), det er selvforklarende (alle kan se at slik fungerer ting), eller det er egne erfaringer jeg har gjort meg. Uansett tror jeg ikke det er noe radikalt eller nytt jeg målbringer.

1. Underholdningsdrevet kirke vinner ikke flere mennesker for evangeliet
Små kirker vinner flere enn store underholdningsdrevne kirker. Små kirker er mer effektive i å vinne mennesker for evangeliet. Noen mulige grunner er at fokuset i kirker av denne typen er rettet mer mot å komme framfor å gå, å invitere framfor å sende ut. Forstå meg riktig; det er bra å invitere med seg mennesker. Det er bra å komme sammen for å høre Ordet forkynt og være med å opphøye og takke Jesus. Men spørsmålet er altså hvor man sette sitt hovedfokuset. Bygger vi vårt eget rike, vår egen merkevare og business, eller er det Guds rike som er i sentrum. Dette gjenspeiles veldig fort i hvordan vi snakker sammen i kirken.

For denne type kirker er vektleggingen på happening, ikke hverdagen. Det er det spesielle som vi søker og oppmuntrer til, ikke hvordan leve Kristuslivet i en hverdag som er ganske så vanlig og grå. Dette skaper sterke bånd til bygg og arrangement/happening, til det vi gjør sammen av organiserte events. Dette går på bekostning av den enkeltes disippels forhold til Jesus og den oppdragelsen Gud utsetter oss for gjennom hverdagens små og større utfordringer; det Bibelen snakker om er veien til å bli en moden kristen.

I tillegg kommer at du sjelden få servert engangeliet klart og tydelig fordi man er opptatt av å være inkluderende og såkalt søkersensitiv. Det sier seg selv at om ikke evangeliet presenteres klart og tydelig, så vil heller ikke mennesker i særlig grad bli reellt frelst, uavhengig av om besøkstallene kan se bra ut. Heller ikke betyr det noe at mennesker gjennom for eksempel håndsoppreknig tar en avgjørelse om å følge Jesus. Bibelen er klar på at det er mange som ser ut som de følger Jesus, men som Jesus selv ikke kjenner som sine.

2. Underholdningsdrevet kirke har ofte stor gjennomtrekk
Man har pekt på at slike kirker opplever vekst. Men siden det er få som blir frelst gjennom deres arbeid, hvor kommer så disse nye menneskene fra? Vel, ikke overraskende, og som enhver pastor som har opplevd gode stunder kan skrive under på, så tiltrekker spennende arbeid og gode tider seg mye mennesker som ikke er så fornøyde med der de er, eller de har ingen menighetstilhørighet for øyeblikket. Samtidig ser man at disse kirkene også har en stor og åpen bakdør. Det er to årsaker som er nærliggende å se til her.

Den første er at kirker av denne typen rett og slett bruker opp menneskelige ressurser. De har et enormt og utømmelig behov for dugnadsinnsats og penger. Kirken blir rett og slett stedet for de med overskudd og ork. Når du ikke lenger har mulighet eller krefter lenger, så er det lett å oppleve at man kommer i skyggen og gå videre til en annen kirke.

Den andre siden er at i sitt vesen er underholdningsdrevet kirke spesielt attraktive for unge mennesker. Når man så blir voksen opplever mange at kirken rett og slett ikke er relevante for deres livssituasjon. En kan si at ironien er at disse kirkene rammes av den ideologien de selv styrer etter.

3. Underholdningsdrevet kirke er økonomisk og organisatorisk krevende
Goes without saying at det forventes en stor grad av økonomisk offervilje av de som er en del av en slik forsamling. Penger sees på som et middel for å nå visjonen om en stor kirke. Samtidig så er behovet for menneskelige ressurser enormt. Kreftene og tiden du har til overs forventes det at man bruker på kirken ( har du ikke tid, så omprioriter for ingenting er viktigere...). Dette er ofte direkte knyttet til at man nå viser vekst i sin tro og det igjen løftes fram som eksempel for andre. Dette er en direkte anti-evangelisk lære. Din innsats er ikke grunnlag for å si noe om at du har vokst i troen. I stedet gjør Bibelen det klart at det er blant annet ved at man kan se igjen karaktertrekk som viser at man gjenspeiler Jesus. Paulus kaller det et sted for åndens frukter og ramser opp blant annet vennlighet, overbærenhet, trofasthet og selvbeherskelse (Gal 5.22).

Evangeliet er så fantastisk fordi det i bunn og grunn krever så lite fra oss i form av menneskelig innsats. Samtidig er det så vanskelig fordi det krever at vi dør til egne ambisjoner og egne drømmer. Det krever at vi aksepterer, som Paulus advarte Timoteus om, at alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, vil bli forfulgt. (2Tim 3.12). Og noe av det mest utfordrende i vår kultur er å akseptere at på tross av alle midlene, all teknologien, alle unge mennesker som brenner for Jesus, så kan vi ikke frelse en eneste sjel. Alt vi kan gjøre er å kaste garnene ved evangeliets klare forkynnelse, og så be om at Gud gir oss fangst.

Og akkurat det høres liksom litt for enkelt og dumt ut, ikke sant? Men er det ikke nettopp det vi feirer i denne høytiden som kristne? At Gud gjennom noe så enkelt, lite og stakkarslig, velger å frelse verden? Og er ikke alt vi kan gjøre - så som Simon, Anna, gjeterne og de vise menn; nemlig å se på i ærefrykt og prise Gud for hans underfulle gjerninger?

Og akkurat det er kjernen ved problemet til mye av det arbeidet som disse kirkene gjør og den ideologien som driver dem: Det leder oss ikke til en enkel stall med Barnet i krybben, men i stedet til et tempel hvor Gud for lenge siden forlot helligdommen. Problemet er at disse kirkene dessverre forteller oss og barna våre at det er slik kristendom ser ut.

Heldigvis er det ikke det.