Er jeg en vranglærer?

Det er lite hyggelig å bli beskyldt for ikke å være bibeltro, men enda verre å bli beskyldt for å fare med vranglære, slik Øyvind Samnøy gjør i Dagen 19.10.

Jeg vet ikke om han har lest boken min: «Her er ikke mann og kvinne», men der belyser jeg alle de tradisjonelle argumentene som Samnøy lister opp. Det finnes nemlig flere måter å tolke disse versene på, men det har liten hensikt å gjenta dem i Dagen, det ville føre altfor langt.

Jeg har lyst til å spørre Samnøy: Hva betyr det helt konkret i hjem og menighet at mannen skal være hode og kvinnen skal underordne seg? Paulus sier at kvinnen ikke skal tale i forsamlingen, ikke undervise, men ta imot læren i stillhet? Hvordan praktiserer han bibeltroskap på disse områdene? Hvorfor skal ikke underordningen gjelde i samfunnet også, hvis det er en skaperordning?

Vi mener vel begge at Guds vilje er god, men hva er godt med Samnøys tolking? For også Samnøy tolker tekstene selv om han ikke innser det.

Mitt utgangspunkt er at når Gud utruster kvinner med klare hyrde- og læregaver, som ofte kan overgå menns utrustning, ville det være ulydighet å grave disse talentene ned i jorden.

Både det samlede bibelske materialet og historien viser klart hva disse kvinnene har fått bety. Dette er ikke å sette tradisjonen over Skriften, men historien bekrefter min tolkning.