Er israelsmøter for spesielt interesserte?

Jeg er glad i å samles om det sentrale når vi kommer sammen til møter. Ordet om korset skal selvsagt stå i sentrum. Gud selv steg ned til vår jord, tok på seg en tjeners skikkelse og ble lydig til døden på korset. Der sonet Han all verdens synd. Der signerte Han, som ikke visste av synd, ditt og mitt skyldbrev med sitt eget blod. På Golgata finner du veien til frelse. Der finner vi veien tilbake til Gud.

Selvsagt skal vi samles om dette verket når vi kommer sammen i Herrens navn. Men er det ensbetydende med at såkalte israelsmøter blir overflødige? Kanskje vi kan diskutere begrepet. Men israelsmøter er evangeliske møter. Innfallsvinkelen går gjerne via profetene i Det gamle testamentet, Israelsfolket på sine vandringer eller det Bibelen har å si om endens tid.

Å invitere menigheten til dåpsmøte er også evangeliske møter, for å ta en enkel sammenlikning. Da går innfallsvinkelen via Jesu ord om å gjøre disipler av alle folkeslag, la seg døpe og være vitner i denne verden. Nattverdsmøtene er også evangeliske. Innfallsvinkelen går da via Jesu ord om å «gjøre dette til minne om meg». Når vi samles om nattverdsbordet «forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer».

Å samles til dåp eller nattverd er noe av det mest sentrale i vår tro. Men det er unektelig noe paradoksalt med det. De første som ble døpt og videreførte praksisen, var jøder. De som satt rundt nattverdsbordet, var jøder. Da Jesus innstiftet «den nye pakt i mitt blod», er den pakten adressert til Israel. Vi skal selvsagt ikke legge dåpsmøtene eller nattverdsmøtene til side. Men da bør også det samme gjelde for israelsmøtene.

Når vi samles til «vanlige» møter, leser vi fra en bok som er skrevet av jøder. Vi samles om Han som oppfylte den jødiske lov, og opprettet en ny pakt med samme folk. Vi samles i et fellesskap, menigheten, som ble startet av jøder på pinsedag. Vi samles om «Jesus Kristus, jødenes konge», som det sto skrevet på korset – det mest sentrale av alt.

Jesus selv vitner om at «frelsen kommer fra jødene».

Det skulle egentlig bare mangle at det som har med jødene og Israel å gjøre, opptar oss som kristne. Jesus selv vitner om at «frelsen kommer fra jødene». Mer sentralt enn frelsesverket kommer vi ikke i vår kristne tro. Og Mesteren selv forteller oss hvor vi har fått denne frelse fra.

Jeg vil driste meg til å avslutte med en påstand:


Det er ikke for spesielt interesserte å samles til møter med Israel som innfallsvinkel. Det er for spesielt interesserte å la det være.