| Meninger
«Er du hetero eller homo?» For et tåpelig spørsmål!
PERSONLIG: I en alder av 77 år kan jeg tillate meg å være litt personlig, skriver Kjell Arild Pollestad i innlegget.
Øystein Lid
«Er du hetero eller homo?» Om ikke spørsmålet stilles direkte, så ligger det ofte i luften i møte med oss enslige. Mitt svar er alltid det samme: «Jeg er sølibatær!» Det samme sa en katolsk prest under krigen, da han kom til en veisperring bevoktet av norske nazister. «Det gjelder utlendinger også!» var svaret han fikk.
Det innledende spørsmålet er et naivt ekko av medienes forenklede forståelse av det erotiske i menneskenes liv. Det lar ikke den innfløkte virkeligheten komme til orde.
Den skjematiske inndelingen av menneskeheten i en majoritetslegning og en minoritetslegning stemmer ikke med terrenget. Den er dessuten av nyere dato.
I en alder av 77 år kan jeg våge å være litt personlig.
Som 16-årig gymnasiast var jeg utvilsomt forelsket i jenta som satt ved pulten til høyre for min. Jeg syntes Heinrich Heines dikt i tyskboken sa det fullkomment: «Du bist wie eine Blume, so hold und schön und rein …»
Det forvirrende var at jeg satt med lignende følelser for gutten som satt foran meg. I begge tilfeller var det snakk om en grenseløs beundring: de var vakre, sympatiske, gløgge og usedvanlig skoleflinke. Gjensidige følelser var selvsagt utelukket. Vi var nære venner gjennom gymnastiden, men jeg røpet aldri hva hjertet var fullt av.
