Synspunkt
HALLDORF: En kristent forankret politikk trenger ikke å være splittende, men er tvert imot en fellesskapspolitikk, skriver Joel Halldorf. Til daglig er han kirkehistoriker og kulturkommentator.
Zandra Erikshed
Er den kristne etikken relevant?
Jeg tror at den beste tiden for en politikk basert på kristen etikk er nå. Den må fornyes, men hvis det skjer, kan en politikk med røtter i det kristne livssynet svare på nettopp spørsmålene som vi som samfunn strever med i dag.
KrF slikker sårene etter det svakeste valgresultatet siden 1945 og tapet av partileder Kjell Ingolf Ropstad som nettopp har trukket seg. Samtidig ser de tyske kristendemokratene ut å miste forbundskansleren etter mer enn femten år i regjering.
Er dette et tegn på at en politikk tydelig forankret i kristen etikk har utspilt sin rolle? At det ikke lenger er aktuelt i et stadig mer sekularisert Europa?
Mange har hevdet at koblingen mellom religion og politikk bør kuttes fullstendig i moderne demokratier. Religion, sier de, handler om det åndelige livet, mens spørsmål om hvordan staten skal styres, bør diskuteres på et strengt vitenskapelig grunnlag. I tillegg, hevder noen, risikerer religiøse argumenter å skape splittelse i pluralistiske samfunn.
