For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

BEHOV: Hvis ikke sykepleieren i nær relasjon med pasienten har kompetansen eller tid til å plukke opp andre behov enn fysiologiske, hvem gjør det da, spør Margrethe Heggheim Kleiven. Foto: NTB scanpix

Er åndelig omsorg et tabu?

Manglende evne til å være til stede i livets store, viktige spørsmål skader først og fremst pasienten.

Publisert Sist oppdatert

Religion og livssyn er viktig for mange, og ikke bare blant migranter og flyktninger. Samtidig snakker vi i Norge lite med hverandre om tro og meningen med livet.

I det offentlige rom virker mange allergiske mot, noen også kritiske til alt som lukter av åndelighet. Vi ser samme taushet også i helsevesenet. Unntaket er dem som har videreutdannet seg eller har det som yrke, enten vi snakker om psykologer eller diakoner.

I dagens travle helsevesen er det lettere å møte pasienten mer som arbeidsoppgave enn individ. Kompetansefokus, effektivitet og økonomi er ord som presser sykepleierne. Pasientene på sin side er ofte i livssituasjoner som har blitt dramatisk endret.

Powered by Labrador CMS