TRANS: Marcus Dib Jensen fra København har selv skiftet kjønn fra kvinne til mann, men mener at han aldri blir en ekte mann. Foto: Herman Frantzen

Endelig en fornuftens stemme i trans-debatten

Må alle være enig i eksistensen av det nærmest metafysiske fenomenet «å være født i feil kropp»? Eller er det greit å si at kjønnsdysfori faktisk er en psykisk lidelse?

Københavneren Marcus Dib Jensen (23) hevder at det er dette siste, omstridte synspunktet som er riktig. Og han gjør det med en særlig stor kraft, overbevisning og troverdighet.

Jensen, som fortalte sin historie i Dagen nylig, stopper heller ikke der. Han insisterer på at det bare finnes to kjønn og at det er fullstendig umulig for en mann å bli en kvinne eller for en kvinne å bli en mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er en helt spesiell grunn til at det er så oppsiktvekkende at det nettopp er Marcus Dib Jensen som sier disse tingene.

For han er nemlig selv transperson.

Han er født som jente, men har gått igjennom kjønnsskiftebehandling både hormonelt og kirurgisk. Jensen sier han lever som en mann, men han er samtidig helt klar på at han aldri vil bli en mann, for det er det biologien som avgjør.

Les også
Marcus (23) er transperson, men boikotter Pride: – Det finnes bare to kjønn

I stedet har han følgende forklaring på sin egen tilstand:

– Jeg er ikke en ekte mann, men en kvinne med en lidelse, som lever som en mann, sier transpersonen.

Marcus Dib Jensen leder en organisasjon som driver sin virksomhet i opposisjon til den dominerende danske Pride-bevegelsen. Selv boikotter han Pride-marsjene. Og organisasjonen hans, som heter Dansk Regnbueråd, motarbeider flere av kampsakene til den organiserte homobevegelsen.

Dansk regnbueråd kjemper for at aldersgrensen for kjønnskorrigerende behandling skal heves til 18 år. Kvinneidrett og kvinnefengsler skal forbeholdes biologiske kvinner. Det samme gjelder toaletter og garderober.

Marcus Dib Jensen presentere seg selv som anti-woke og er altså en transperson som med stort personlig mot våger å gå mot strømmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her i Norge har Maria Zähler, kjent som tidligere redaktør hos det nå nedlagte nettstedet Resett og som Frp-politiker, vært inne på noen av de samme tankene.

Les også
Maria (29) ble født som gutt. Men transbevegelsen har hun lite til overs for

Disse stemmene er viktige i trans-debatten. Når man diskuterer politiske tema som innføringen av et tredje kjønn, aldersgrenser for kirurgisk kjønnsskifte og om pubertetsblokkere skal gis til barn, så må deres synspunkter være en del av det offentlige ordskiftet.

Og det gjelder helt særlig når spørsmålene havner over i realitetsfornektelse. For det gjør de ganske raskt i denne debatten.

Da er det fint at det dukker opp en fornuftens stemme som Marcus Dib Jensens. Som altså helt bokstavelig har opplevd dette på sin egen kropp, men som likevel tør å være ærlig med seg selv og sin tilstand. I stedet for å kreve at alle andre skal måtte delta i en tåkeleggingsoperasjon der man later som at han er noe annet enn det han er.

Jensen tør innrømme det, han. Han sier rett ut at hans tilstand handler om en psykisk lidelse. Den prøver han å leve med og gjøre det beste ut av.

Etter vår oppfatning er dette også en mye mer vitenskaplig forklaring på dette fenomenet enn den nærmest metafysiske oppfatningen om at mennesker skulle være født i såkalt feil kropp.

Det er i det hele tatt noe svært ubehagelig over de kravene som nå kommer om å benekte grunnleggende biologiske fakta for å tilfredsstille en stadig mer militant transbevegelse.

Vi oppfordres nå til å akseptere at menn i enkelte tilfeller kan bli mødre. Til å anerkjenne at menn som har skiftet kjønn juridisk , men ikke fysisk, nå skal kunne hevde at de er lesbiske fordi de fortsatt tiltrekkes av kvinner. Innfinne oss med at kjønn handler mer om individuelle følelser enn om grunnleggende biologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og det finnes også de som hevder det er hatefullt hvis man ikke aksepterer slike merkelige synspunkter som nærmest udiskutable fakta.

Det kanskje aller mer foruroligende tegnet på alvoret i situasjonen, er at denne radikale kjønnsideologien også begynner å få innpass i akademia og vitenskap. I 2021 valgte det høyt ansette medisinske tidsskriftet The Lancet å ta ibruk uttrykket «kropp med vagina» som et mulig alternativ til ordet «kvinne». Dette for å inkludere også kvinner som har skiftet kjønn og derfor vil kalles menn.

Men nå er det nå en gang sånn at biologien den går sin gang, den, helt upåvirket av hvor på woke-skalaen den fødende befinner seg. Og hvis en transmann blir gravid, så er det faktisk på grunn av de kvinnelige reproduksjonsorganene at vedkommende kan bli det.

Det er også i slike tilfeller en kvinnekropp som blir gravid. Slik det har vært i hele menneskehetens historie. Og uansett hvor mye kvinnen som føder, kaller seg mann.

Helt til slutt: Blant de mange gullkornene i Marcus Dib Jensens uttalelser la vi også merke til denne tankevekkende formaningen: «Det finnes bare to kjønn, men det finnes en million måter å være mann og kvinne på.»

Kanskje ligger noe av løsningen på problemene her. Å gjøre kjønnskategoriene mindre trange enn det de er i dag.

Det er alltid en kvinnekropp som blir gravid, uansett hvor mye kvinnen som føder, kaller seg mann.