| Debatt
En ny begynnelse krever en hånd å holde i
MENNESKEVERD: Å forebygge utenforskap er kanskje den viktigste investeringen vi kan gjøre for samfunnssikkerheten, men viktigst av alt er det en investering i menneskeverdet, skriver Mazyar Keshvari.
Adobe Stock
I en tid hvor ensomhet og psykiske utfordringer blant unge skyter i været, står vi overfor en utfordring som ikke kan løses med politiske vedtak alene. Når 44 prosent av unge rapporterer om ensomhet, må vi forstå at veien fra isolasjon til rus og kriminalitet er kortere enn vi liker å tro. Forebygging handler ikke lenger bare om å informere om farene ved rusmidler; det handler om å bygge tilhørighet.
Her spiller organisasjoner som Maritastiftelsen en helt unik og avgjørende rolle. Deres arbeid, tuftet på diakonale verdier og dyp menneskelig innsikt, viser oss at «en ny begynnelse» er mulig selv for de som samfunnet for lengst har avskrevet. Maritastiftelsens evne til å være til stede i de tøffeste miljøene – fra fengsler til utsatte områder som Mortensrud – er en bauta i det norske forebyggingsarbeidet som vi må anerkjenne og verne om.
Det faglige fundamentet for dette arbeidet er klart: Utenforskap er den største risikofaktoren for tilbakefall og nyrekruttering til rusmiljøer. Vi kan tilby behandling og terapi, men hvis en ung person kommer ut til et vakuum av ensomhet, vil mørket raskt ta over igjen. Maritastiftelsen forstår at relasjonelt arbeid er selve limet i rehabiliteringen. De tilbyr ikke bare et kurs, de tilbyr et fellesskap, en jobb å gå til og en bekreftelse på at din verdi som menneske ikke er definert av dine feiltrinn.
