En ny begynnelse hver dag

Klagesangene ble skrevet i en tid med krise. Alt synes å være bekmørkt. Jerusalem ligger i ruiner etter at babylonerne inntok byen i 587 f.Kr. Tempelet er brent og revet ned, folket er bortført til et fremmed land. «Hva vil framtiden bringe?» Folket levde i sorg og var usikre på framtiden.

Mange av dem nikket nok gjenkjennende da de hørte klagesangen. Men midt inni denne mørke klagesangen bryter det fram et lysglimt: 

«Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham.» (Klag 3,22–24)

Det er slående at disse ordene ikke kommer i gode tider, men midt i folkets håpløshet og fortvilelse.

Legg merke til at det står: Herren er nådig. Det er noe han er. Hans barmhjertighet tar ikke slutt. Gud vår Far er trofast, selv om vi er troløse.

I dag kan du og jeg få løfte blikket mot Herren Jesus å få ta imot hans nåde og barmhjertighet. Han er trofast. Vi kan fortsatt sette vårt håp til ham.

Når alt annet ligger i grus, står Guds store trofasthet fast. Hos ham, er hver dag en ny begynnelse. Det er ikke gårsdagens nederlag som definerer deg. 

Ny dag! Ny nåde!