SÅRET: At muslimer, og sikkert også mange ikke-muslimer, blir såret av aktivitetene til Hermansen (bildet) er forståelig. Å bli såret er imidlertid noe vi alle må tåle, skriver Bjørn Nistad. Berit Roald / NTB Scanpix
Berit Roald / NTB Scanpix
En norsk dissident
De som burde stå opp for Max Hermansen, gjør det ikke. Toppolitikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre tier. Trine Skei Grande tier. Siv Jensen tier.
Avisene publiserer leserinnlegg der lærere skriver at de skammer seg over å ha samme yrke som Hermansen, slik sovjetiske aviser trykket opprop der regimelojale forfattere tok avstand fra regimekritiske kolleger.
Hermansen fremstilles som ekstremist og forderver av ungdommen, akkurat som sovjetiske dissidenter ble portrettert i Pravda. Og nå har han også mistet jobben.
Bakvaskelseskampanjen mot Hermansen toppet seg da vår angivelig politisk nøytrale statskringkaster, NRK, innkalte forsvareren i Breivik-saken, den profilerte arbeiderpartipolitikeren og antirasisten Geir Lippestad, til å kommentere oppsigelsen av Hermansen.
