En lukket «åpenhet»

Debatten om skolegudstjenestene fortsetter. I «Klassekampen» 11.12. skriver Ranjia Alnabi om dette tema ut fra minoritetenes situasjon i norsk skole. For Alnabi er det den kristne majoritetsreligion som dominerer samfunnet. Det kommer klart til uttrykk nettopp ved julens skolegudstjenester. Dette er i strid med ideen om «åpenheten» i det livssynsnøytrale fellesskap som skal prege skolen. Det krever respekt for alle barn, om de er muslimer, buddhister, hinduer eller ikke-religiøse. 

Men i realiteten er det en lukket «åpenhet» Alnabi går inn for. Skolegudstjenestene er forkynnende – av kristen tro og lære. Det har Alnabi rett i. Ifølge Lov om grunnskoleopplæringa § 14–5 skal det ikke være forkynnelse i undervisningen. Skolegudstjenester kan derfor ikke inngå skolens oppdrag. Men Grunnloven § 2 har lagt et bestemt fundament for norsk samfunnsliv: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Og i Lov om grunnskoleopplæringa § 1-3, er det kristne verdigrunnlaget tatt med når formålet for skolens undervisning bestemmes. 

Lovgivningen synes å legge landet åpent for «løsninger» av flere slag. Men noen står det makt bak, og de vinner fram. Alnabi ønsker at hennes barn skal kjenne «historiene, symbolene og tradisjonen som preger landet de vokser opp i,» men uten å «delta i religiøse handlinger.» Løsningen er å «formidle julefortellinger som kulturhistorie, synge sanger uten forkynnelse, feire lys i mørket og løfte fram verdier som fellesskap og omsorg» noe som ikke vil virke diskriminerende.