En lettelse for kjempende kristne
Takk til Eirik A. Steenhoff for kommentar til blant annet mitt innspill i debatten mellom ham om Espen Ottosen om seksualitet i Dagen 25. juni («Å skille mellom synden og synderen»). Ved min inntreden er vi nå tre i dette ordskiftet.
Jeg tenker det er viktig å være bevisst, og på det punktet er det ikke uenighet, ulike dimensjoner i debatten om kjønn og samfunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne har for det ene sjelesørgeriske aspekter. Den enkelte får hjelp til å tolke livet sitt inn i større sammenhenger, som Kirken, Bibelens perspektiver og rettledninger i tillegg til samtidskulturen.
På dette området hører også forholdet til synd overhodet hjemme, hvilken plass seksualiteten har i livet til hvert menneske og så videre, herunder sammenhengen med ens personlige historie.
Jeg oppfatter at sammenligninger som har vært gjort av synd på ulike områder hører til her: trekkes man mot et forhold som Bibelen omtaler som synd, og som ikke er en utfordring for alle mennesker, gjør ikke det denne personen til større synder enn andre. Andre har annet å arbeide med.
Debatten har også dimensjoner av bibeltolkning og systematisk teologi. Det er ikke vanskelig å være enig i at det må gjøres mer teoriarbeid med sikte på tankemessige og begrepsmessige avklaringer. Her kommer altså Steenhoffs etterlysning inn.
På denne måten kan vi ta evangeliets ord til følge: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av».
Ved kjernen er vi når Steenhoff taler om behovet for «å kvalifisere handlinger som gode eller onde».
«Det gjør at man kan skille mellom synden og synderen også på et prinsipielt filosofisk plan», skriver han. Men trolig er denne distinksjonen underforstått i store deler av ordskiftet.
Den er jo utgangspunktet for det hele; uten den blir debatten faktisk meningsløs. Distinksjonen må likevel settes mer ord på. Det støtter jeg Steenhoff i.
Slik jeg ser det, innebærer dette en lettelse for kjempende kristne i møte med ulike følelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da kan de stille seg overfor utfordringer i seksuallivet; de blir ikke en ufrakommelig del av hans eller hennes identitet. På denne måten kan vi ta evangeliets ord til følge: «Heller ikke jeg fordømmer deg.
Gå bort, og synd ikke mer fra nå av» (Joh. 8,11). Med den veien staten i disse dager kunngjør kan dette bli en hard prøve for kirken i Norge de neste årene.
