| Debatt
En kropp, to arbeidsgiverlinjer og mange profesjoner
Hvordan kan ulike profesjoner og arbeidsgiverlinjer samspille i en kompleks kirkeorganisasjon? Svaret ligger ikke bare i å tydeliggjøre mandater, men også i å utvikle samledelse, relasjoner og en felles forståelse av oppdraget.
SAMSPILL: Utviklingen av flere profesjoner i Den norske kirke har gjort behovet for samspill enda tydeligere, skriver Stephen Sirris.
Gorm Kallestad / NTB
I samtalen om kirkelig organisering meldes et behov for å klargjøre prestens mandat. Anliggendet er viktig, men kan belyses bredere. Kroppen er et gammelt bilde på fellesskapet, kjent allerede fra antikken. Når Paulus i 1. Korinterbrev 12 skriver at «dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham», får metaforen en fornyet og dypere mening. Det handler ikke bare om organisering, men om tilhørighet til Kristus.
Kirken er kalt til å videreføre Jesu gjerning i verden. Samtidig er kirken et mangfoldig fellesskap, der ulike tjenester og oppgaver må sees i sammenheng. Forskjellene oppheves ikke, men settes i større helhet der de utfyller hverandre. Dette gir et viktig utgangspunkt for å forstå både prestens rolle og kirken som Kristi kropp.
En kompleks kirkevirkelighet
