For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Meninger

NEPAL: Det strammer seg til igjen når det gjelder trosfrihet i Nepal. Det får konsekvenser for kirkene og de kristne i Nepal. Men det er viktig å se dette i et større perspektiv enn «forfølgelse av de kristne», skriver Tor Kristian Birkeland.

En frihet kommer sjelden alene

Publisert Sist oppdatert

Det strammer seg til igjen når det gjelder trosfrihet i Nepal. Det får konsekvenser for kirkene og de kristne i Nepal. Men det er viktig å se dette i et større perspektiv enn «forfølgelse av de kristne».

Trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og i Nepal har den friheten variert opp igjennom årene. I dagens grunnlov står det at staten er sekulær, men den definere dette som «beskyttelse av religion og kultur som har blitt videreført siden uminnelige tider». Grunnloven gir rett til å utøve ens egen religion, men forbyr proselyttering (forkynnelse for å konvertere andre) og det å «skade de religiøse følelsene» til en kaste, etnisk gruppe eller klasse.

Lovverket er i seg selv problematisk med tanke på både trosfrihet og ytringsfrihet, og det er i tillegg svært sårbart for misbruk. Det femte største politiske partiet i Nepal, et hindunasjonalistisk parti, har i år satt i gang en kampanje for å gjøre Nepal til en hinduistisk stat igjen. Et ledd i kampanjen er å anklage regjeringen for ikke å slå ned på «ulovlige» konverteringer.

Powered by Labrador CMS