Ekteskap og gjengifte
Spørsmålet om hvorvidt Bibelen åpner for gjengifte må besvares med teologiske argumenter.
Solveig Konstanse Algrøy har vært ansatt ved ImF-eideBildøy bibelskole, og er nå ansatt som programleder iIkirken, en nettsatsing i regi av NLM-eide Norea Mediemisjon. Torsdag fortalte hun på sin Facebook-side at hunskal gifte seg med drømmemannen. Han har vært gift før, og dermed har hun smertelig måttet erfare at ikke alle rundt henne ser udelt positivt på gifteplanene.
Algrøy mener det er på tide atMisjonssambandet ogIndremisjonsforbundet på nytt tenker gjennom hvordan de forholder seg til spørsmålet om gjengifte. For å få debatt om saken stilte hun lørdag opp iVG ogBergensavisen, mens hun ikke ville la seg intervjue av Dagen eller Vårt Land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Algrøys kunngjøring førte til et ras av tilbakemeldinger, og flere tok sterke ord i bruk i sin kritikk av de nevnte kristne organisasjonene. Talende nok var den teologiske refleksjonen omtrent fraværende.
Gjengifte er et av de aller mestkrevende etikkområdene å snakke om med bibeltroskapen intakt i vår tid. De rammene som Bibelen presenterer for kjærligheten kommer lett i bakgrunnen.
I dette spørsmålet kommer den liberalteologiske favorittøvelsen med å bruke Jesus mot Paulus enda mer til kort enn i homofilispørsmålet. Jesus selv uttaler seg ved flere anledninger omekteskap ogskilsmisse. Og samtidig som det blant bibeltro kristne finnes ulike syn på hvorvidt Bibelen åpner forgjengifte, vil enhver som leser Jesu egne utsagn kunne se at en restriktiv tolkning finner gjenklang i tekstene.
Noe avdet viktigste vi som kristen kirke kan formidle i vår tid er frimodighet på det bibelske ekteskapets vegne. Hvis vi begynner å fire i holdningen til ekteskapet - og dermed også til skilsmisse og gjengifte - fordi det føles vanskelig å fastholde Bibelens lære, risikerer vi en dreining i en mindre forpliktende retning.
Dette er ikke minst aktuelt i møte med økning i antall skilsmisser også i kristne miljø.
Innenfor luthersk teologi har det lenge vært to syn på saken. Den mest restriktive linjen åpner ikke for gjengifte så lenge begge ektefellene lever. Det såkalte gammel-lutherske synet åpner i gitte tilfeller for gjengifte for den såkalte uskyldige part.
Dette innebærer ikke en generell åpning for gjengifte. Og i nyere tid har vi registrert en nedslående vilje til å se bort fra det Jesus selv faktisk sier om saken både i lutherske og pentekostale eller frikirkelige leire. Spørsmålet om hvorvidt Bibelen åpner for gjengifte må besvares med teologiske argumenter.
Så sent som i desember 2011 publiserte hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssambandet en fyldig redegjørelse om samlivsetikk. Her fastholder hovedstyret NLMs restriktive syn på gjengifte. Samtidig som de åpner for at gjengifte kan være ansatt i organisasjonen, understreker de at dette ikke gjelder «lederoppgaver i den kristne forsamlingen». Hovedstyret konkluderer med at mennesker som er gift for annen gang bare kan «inneha stillinger som ikke har et definert åndelig lederansvar.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tilsvarende skriver Indremisjonsforbundet i sitt «Verdidokument for bibelskolen» at ImF normalt sier «nei til å ha gjengifte i stillingar som inneber åndeleg rettleiing og har ein tydeleg karakter av førebilete i seg.» Disse standpunktene er velkjente, og kan neppe være overraskende for organisasjonenes ansatte. Og både NLM og ImF må ha anledning til åfølge sin overbevisning.
På et sjelesørgerisk plan er problemstillinger knyttet til skilsmisse og gjengifte ofte krevende å forholde seg til. Det trengs både mot og varme. Men ikke minst i en tid hvor relativismen står sterkt, er det ekstra viktig at vi henter vår veiledning fra Bibelen. Også når det er vanskelig.
