| Debatt
Ekstremisme og dyrking av vold finnes også på israelsk side
DEFINISJON: Hvis man først får definert motstanderens posisjon på hans vegne, trenger man ikke lenger argumentere mot den han faktisk har, skriver Shoaib Sultan.
David Einan
Morten Mosberg stiller et spørsmål han mener avslører et paradoks: hvordan kan liberale mennesker støtte «den palestinske bevegelsen»? Svaret er enklere enn han tror. De færreste støtter Hamas, autoritarisme eller Irans regionale ambisjoner.
Det Mosberg kaller et paradoks, er en konstruksjon han selv har bygget, ved å definere enhver kritikk av israelsk politikk som støtte til det verste den palestinske siden har å by på. Hvis man først får definert motstanderens posisjon på hans vegne, trenger man ikke lenger argumentere mot den han faktisk har.
Mosberg fremstiller Hamas som en frittstående, irrasjonell kraft, løsrevet fra historisk kontekst. Virkeligheten er mer sammensatt. Hamas oppsto i desember 1987, i kjølvannet av den første intifadaen, etter tjue år med israelsk kontroll over Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem.