Ei øks er ikke et pedagogisk hjelpemiddel
Læreren vet ikke hva den enkelte elev har i sin bagasje som gjør dem utrygge. Derfor må vi velge hjelpemidler med den største omhu.
Det var en selsom opplevelse å lese om økselærerne og øksepsykologen. Det hele handler jo om Kvitsund-saken som jeg på ingen måte er i stand til å uttale meg noe som helst om.
Men som pensjonert lærer må jeg få lov til å si at jeg sperret øynene opp. Jeg skjønner at dette er et forsvar for noe som har skjedd på Kvitsund, men det treffer meg rett i «lærermagen». Hva i alle dager er dette? Ei øks inne i et klasserom?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det første tenker jeg at ei øks er et arbeidsredskap. Men ei øks er også et våpen. Vi har erfaring med mange drap som er begått med øks!
Mange av oss husker også øksemannen på Widerøe-flyet. Så vidt meg bekjent kan man ikke bære våpen på offentlig sted, enten det er kniv, øks eller skytevåpen. Og et klasserom er et offentlig sted.
Alle elever som sitter i et klasserom har krav på å kjenne seg trygge. Lærerens første og fremste oppgave er å få elevene til å kjenne seg trygge, for det er bare trygge elever som lærer.
Læreren vet ikke hva den enkelte elev har i sin bagasje som gjør dem utrygge. Derfor må vi velge hjelpemidler med den største omhu.
Hva kunne «Den originale økselæreren» brukt når han ville vise elevene forskjellen på å kløyve ved og å undervise elever? Kanskje det fine bildet av seg selv i vedkløyvinga? Som powerpoint eller lysbilde!
«Økselærlingen» som brukte 15 minutter på å drøfte hva øksa han hadde i handa kunne brukes til, sier at ingen viste redsel eller ytret ubehag. Er det et bevis på at ingen kjente på det?
Den som sitter med vonde følelser, gjør ofte alt han eller hun kan for å skjule dem. Jeg vil påstå at ei øks i en skole kun har en berettiget plass: i sløydrommet sammen med en trygg og ansvarlig lærer!
Så noen ord til en skattet psykolog Magne Raundalen. Du har lært oss så mye om barn og unge. Jeg tror ikke du hadde forsvart dette om det ikke var for slektskapets skyld.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Godt at du sier at historien er bedrøvelig og humørløs. Det er den sannelig! Men å legge den død er kanskje ikke så lett?
Det beste vi kan håpe er vel at den kan få lærere til å tenke seg om mange ganger før de tar slike hjelpemidler i bruk.
PS Jeg har dessverre ikke noe bilde av meg selv med øks å legge ved.
