For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| I fokus

Egen eller fremmed rettferdighet?

TRENGER NÅDEN: Vår rettferdighet i vårt eget liv blir aldri mer enn et urent klesplagg, skriver Per Bergene Holm.
Publisert

Fjerner dåpen og troen arvesynden, eller forblir syndefordervelsen også i den kristne? Det var den grunnleggende problemstillingen i Luthers tilsvar til Jakob Latomus i 1521. Latomus hadde gått ut mot Luther og forsvart den katolske fordømmelse av Luthers lære om rettferdiggjørelsen. 

Luther sier i Latomus-skriftet at loven åpenbarer to ting: Syndefordervelsen og Guds vrede. Synden er ikke bare enkeltsynder, men en fordervelse i selve naturen som besmitter selv de beste gjerninger. 

Loven viser også at vi med denne synd er under Guds vrede. Det er det alvorligste av alt. For vreden er total. Synderen er fullt og helt under Guds vrede. 

Powered by Labrador CMS