Dr. Troviks «trygge aborter»

Mange av de som lever i dag var «uplanlagte» og derfor heller «ikke ønsket». Men de er kjempe­ glade for at de lever og at deres foreldre ikke lot selviske ønsker veie tyngre enn livsverdien, skriver Svein-Magne Pedersen.

Dagen hadde nylig et in­ter­vju med meg om min nye bok «De tause skri­ke­ne - Et for­svar for ret­ten til å leve» (16.04). Her nev­ner jour­na­list Na­ta­lie Mos­sum en rekke al­vor­li­ge psy­kis­ke og fy­sis­ke li­del­ser som plei­er å følge et abort­inn­grep, alt hen­tet fra min nye bok.

I en kom­men­tar til ar­tik­ke­len i Dagen sier le­de­ren for Norsk gy­ne­ko­lo­gisk for­ening, Jone Tro­vik, at ret­ten til liv bør være be­gren­set til det å være øns­ket:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Vi vil gjer­ne med­vir­ke til å unngå at barn skal være uøns­ket når de blir født. Til­gang på god pre­ven­sjon er vik­tig, men også mu­lig­het for abort når pre­ven­sjo­nen svik­ter, sier hun.

Her slår hun fast at abort kan bru­kes som pre­ven­sjons­mid­del - noe jeg all­tid har hev­det og abort­for­kjem­per­ne tid­li­ge­re har prøvd å be­nek­te. Er det ikke bedre å legge til rette slik at kvin­nen let­te­re kan få ta imot bar­net - slik at det kan bli «øns­ket»? Det er uver­dig for ver­dens ri­kes­te land å løse so­sia­le og øko­no­mis­ke pro­ble­mer på ope­ra­sjons­bor­det!

Mange av de som lever i dag var «uplan­lag­te» og der­for hel­ler «ikke øns­ket». Men de er kjempe­gla­de for at de lever og at deres for­eld­re ikke lot selv­is­ke øns­ker veie tyng­re enn livs­ver­di­en.

Mange av dem kan være glade for at de er født før 30. mai 1978, da Nor­ges stil­le ho­lo­caust star­tet for alvor. På ver­dens­ba­sis blir hvert år 55 mil­lio­ner små barn drept i mors liv. Fos­ter­kri­gen.

Tro­vik hev­der at da­gens abort­lov er «god», men at gren­sen for fri abort burde ha vært flyt­tet fra 12 til 16 uker: «Fordi det li­ke­vel er svært få som får av­slag på søk­na­de­ne frem til 16. uke,» hev­der hun. Her er det ikke mye ønske om å re­du­se­re Nor­ges høye abort­tall.

Hun for­sva­rer ret­ten til fri abort med at «tryg­ge abor­ter er godt for kvinne­helsen» i mot­set­ning til il­le­ga­le, «utryg­ge» abor­ter. Hun dek­ker seg med pene ord om en gro­tesk hand­ling - «tryg­ge abor­ter». Som om le­ge­ne, som tar livet av små barn, gjør noe som er mo­ralsk og vel­gjø­ren­de, trygt og godt. «Trygt» for moren, men fa­talt og dø­de­lig for bar­net.

Med andre ord: La oss gjøre ulov­li­ge for­hold lov­li­ge, så blir alle ting gode, og kvin­ner kan fryde og glede seg over bedre helse gjen­nom dyk­ti­ge leger.

For da­gens vel­ut­dan­ne­de leger har mo­der­ne, tryg­ge av­ret­tings­me­to­der. De har lært seg kuns­ten å drepe bar­net uten å skade moren. Altså: Abort er med på å gi kvin­nen god helse! Fri abort er et kvinne­gode! Pre­ven­sjon eller ikke pre­ven­sjon, ingen fare - vi kan fikse bar­net for deg! Vel­kom­men, vel­kom­men til ope­ra­sjons­bor­det!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Du skal slip­pe å vente i lange syke­hus­køer og hel­ler ikke bli hind­ret noen timer med plag­som­me re­ser­va­sjons­le­ger, for her er du ga­ran­tert rask be­hand­ling. Da får hel­ler de som er vir­ke­lig syke vente noen må­ne­der eller år på sin be­hand­ling.

Hun hop­per bukk over en leges egent­li­ge opp­ga­ve ved at hun er­klæ­rer et barns liv «på bil­lig­salg», uten ju­ri­disk rett til å få leve.

Det er også mer­ke­lig at hun som lege ikke kjen­ner til de mange, vi­ten­ska­pe­li­ge forsk­nings­re­sul­ta­ter fra mange land som for­tel­ler om en rekke al­vor­li­ge psy­kis­ke og fy­sis­ke li­del­ser som føl­ger med pro­vo­ser­te abor­ter.

Dette har jeg tatt med i min nye bok. Tro­vik burde lete på net­tet, for her fins det flere bøker som er propp­ful­le av vi­ten­ska­pe­li­ge un­der­sø­kel­ser om­kring emnet som med klar­tekst gang på gang slår fast at abort er ska­de­lig for kvin­nen.

Alt fra bryst­kreft, kreft i egg­stok­ker og ende­tarm, ste­ri­li­tet, selv­mord, selv­ska­ding, økt bruk av rus­mid­ler, spise­for­styr­rel­ser til psy­kis­ke li­del­ser og så vi­de­re. En gra­vid kvin­ne er nor­malt sett ikke syk. Hun har in­gen­ting på syke­hus å gjøre! Syk­dom­me­ne kom­mer etter abor­ten.

Dess­uten burde hun goog­le på or­de­ne «I re­gret My Abortion» og lese vit­nes­byr­de­ne fra 455.000 dypt ang­ren­de kvin­ner som gikk i abort­fel­la. De er ikke de enes­te. Det er mange, mange tusen flere. 455.000! De trod­de på abort­løg­nen.

Helse­ar­bei­de­re burde være de førs­te til å se at dette er et ikke-gode for men­nes­ke­he­ten. Tør Tro­vik å se sann­he­ten i øyne­ne, eller vil hun fort­set­te å tro løg­nen om at «tryg­ge abor­ter er godt for kvinne­helsen»?

Tro­vik har stuk­ket hodet ned i san­den og vil ikke se at abort er et onde, både for bar­net, for kvin­nen og for sam­fun­net.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor­dan går det an å kalle seg for lege og ha så lite for­stå­el­se og em­pa­ti for det ufød­te bar­net, rygg­ra­den i, og frem­ti­den for det nors­ke sam­fun­net? Med fri abort har vi en po­ten­si­ell mu­lig­het til å ut­ryd­de oss selv.

Svein-Magne Pedersen

evangelist og forfatter

Les også
Kaster seg inn i abortkampenAbortkamp