| Frispark
Dette trenger alle som diskuterer krigen i Gaza å vite
Publisert
Sist oppdatert
Situasjonen i Gaza har vært forferdelig lenge. For en vanlig svenske eller nordmann er det vanskelig å forstå hvordan ledelsen som lar sin egen befolkning tåle så enorme lidelser er fundert. Spesielt siden krigen kunne ha sluttet over natten – ved at Hamas returnerte gislene sine og stoppet angrepene på israelske sivile.
Én person som har forsøkt å forstå, og dypt sette seg inn i hva som skjer i og rundt Gaza, er den britiske journalisten Douglas Murray. I sin bok «Om demokratier og dødskulter» beskriver han i detalj hva som skjedde den skjebnesvangre dagen 7. oktober 2023. Han intervjuer overlevende fra massakren og setter både Hamas og den jødiske statens handlinger i sin historiske kontekst.
Annonse
For oss som utelukkende har befunnet oss på avstand, kan det være vanskelig å forstå realiteten som den israelske hæren IDF har måttet håndtere i sin respons på Hamas' grusomheter.
Noen fakta fra Murrays bok kan derfor være verdt å stoppe opp for:
• Israel trakk seg ensidig ut av Gaza i 2006. I forbindelse med dette ble et stort antall jødiske familier tvangsflyttet fra området. Den palestinske selvstyremyndigheten hadde gjort det klart at ingen jøder ville være velkomne på deres territorium.
• Året etter ble den palestinske selvstyremyndigheten presset av Vesten til å avholde parlamentsvalg på Gazastripen. Hamas vant med et komfortabelt flertall, hvorpå et stort antall palestinske tjenestemenn ble henrettet på åpen gate, kastet ut fra høye bygninger, skutt i ryggen og/eller dratt etter motorsykler i gatene av jublende Hamas-medlemmer.
IDF-soldatene som opererte i Gaza i løpet av krigens første måneder, kunne raskt slå fast at de fleste tunnelinngangene i sivile hus hadde åpningen sin i barnerommet.
• Svært snart økte også antallet raketter som ble avfyrt over grensen inn i Israel, rettet mot israelske sivile.
• Angrepet 7. oktober involverte tusenvis av mennesker, både fra Hamas og andre militante grupper. Det var godt forberedt. Detaljerte kart over kibbutzene ble funnet på noen av de drepte terroristene; der det også framkom hvor mange kibbutzmedlemmer som skulle drepes, på hvilken måte, hvem som kunne bli voldtatt, hva som skulle gjøres med IDF-soldater osv.
• Hamas' tunnelsystem, som til sammen er lengre enn hele London Underground, har omtrent 6.000 innganger. Mange av disse er skjult i sivile hus, moskeer, sykehus og andre ikke-militære bygninger. IDF-soldatene som opererte i Gaza i løpet av krigens første måneder, kunne raskt slå fast at de fleste tunnelinngangene i sivile hus hadde åpningen sin i barnerommet (!). Mellom hvert andre eller tredje hjem hadde militære våpen, inkludert AK-47-er, granater eller rakettkastere. Alle skoler og barnehager hadde våpenlagre i kjelleren.
Annonse
• Antisemittisk litteratur ble ofte funnet inne i hjemmene, ikke minst i form av Adolf Hitlers bok «Mein Kampf». Sistnevnte er ikke unik for Gazastripen; Murray forteller at boken er inkludert i standardsortimentet i mange arabiske bokhandlere, ikke minst i nabolandet Egypt.
• Sivile ble regelmessig brukt som dekke for Hamas-terroristene. De opererte i sivile områder, fra sivile bygninger og var iført sivile klær. Flere ganger åpnet de ild innenfra grupper av eldre eller funksjonshemmede, ikke sjelden mens disse viftet med hvite flagg.
Basert på disse og lignende fakta reflekterer Douglas Murray: «Spørsmålet om hvordan en hær kan kjempe i en slik situasjon er et forferdelig dilemma. Hvordan bekjemper man en fiende som ønsker å såre og drepe mennesker på sin egen side? Hvordan kan en hær gjøre dette uten å miste sin egen sans for moral?»
Det finnes ikke noe åpenbart svar på dette. Og ingen trenger å tvile på at IDF noen ganger har gjort feil og/eller opptrådt forkastelig i den pågående krigen. For ikke å snakke om de alt annet enn uklare motivene som ser ut til å ligge bak noen av Netanyahu-regjeringens beslutninger i saken. Men på den annen side kan ingen av Israels handlinger forstås uten å ha de ovennevnte realitetene klart for seg.
