Det jordiske Israel eller det himmelske?

Landet Israel og det jødiske folk er et tema som til stadighet diskuteres i kristne sammenhenger, og det ser ut til at det er et ønske om å «stagge noen av de kritiske og negative røster som stadig taler mot Israel og jødene», slik Aud-Elin Aadland skriver med sitt innlegg i Dagen 5 august.

Det kan kanskje være nødvendig å minne oss alle om å fjerne skylappene og heller ta på oss Golgata-brillene igjen, for i Det nye testamentets vitnesbyrd ser det ikke ut til at det jordiske landet har noen særdeles høy prioritering lenger. La oss ikke gjøre den grove feil å dyrke landet over Skaperen.

Jeg vil nevne noen vers: «Det nåværende Jerusalem lever i trelldom med sine barn, men det Jerusalem som er der oppe er fritt og det er vår mor.» Gal.4:26. Altså det er vårt land og der bør våre blikk være festet.

«For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den by som skal komme.» Hebr. 13:14 «Men nå er det et bedre land de lengter etter, et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud, for en by har han gjort ferdig for dem.» Hebr. 11:16

Våre øyne burde som vi ser her i disse versene, være rettet mot den by, det land, som Herren har beredt for oss der oppe. «Ikke på det jordiske for Gud vil bringe oss en ny himmel, en ny jord og et nytt Jerusalem.» Joh. Åp.21

I Filipperbrevet skriver Paulus at det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår ros i Kristus og setter ikke lit til noe menneskelig.

Videre ramser han opp en rekke «fortrinn» som han tidligere satte sin lit til, som omskjærelsen, sitt jødiske opphav og stamme, sin fromhet og iver for loven. Men det som før var en vinning for ham så han nå som tap på grunn av Kristus, ja han så alt det som skrap, for det å kjenne Jesus var så mye mer verd.

Paulus var ikke lenger opptatt av opphav (eller land for den saks skyld). Han hadde fått blikket festet på Kristus. For han skriver et annet sted at han ville heller bryte opp herifra og vende hjem til Herren. Det vitner ganske så sterkt om hvor Paulus hjerte var.

Det kan også være greit å huske på at Paulus inderlige bønn og fokus for sitt folk, sine brødre og landsmenn var at de over alt annet måtte bli frelst. I den bønnen spiller ikke det fysiske landet så stor rolle lenger for Israels land kan ikke frelse noen.

Kjære venner, gled dere i Herren, for det står et Lam på tronen, et Lam likesom slaktet og av den grunn alene kan vi sammen nå frem til det Himmelske land som er det virkelige løftelandet mer verdt enn noe annet område her på denne jord.