Det handler om trosidentitet

Når konvertitter selv kan møte i nemnd vil vedtaket bli riktigere enn om det er nemndleder som alene skal fatte vedtaket på grunnlag av tidligere søknader.

I Norge står religionsfriheten sterkt, det gjør den ikke i alle land. Det å skifte tro etter en flukt fra hjemlandet eller under en flukt fra hjemlandet er ikke så uvanlig. For kriser, de bringer oss nærmere Gud. Det vet jeg alt om.

Det å bli returnert til hjemlandet etter flere år der du har fått leve ut din trosidentitet som konvertitt i Norge fordi du ikke blir trodd på din konvertering og den forfølgelsesfaren som venter ved retur har resultert i både tortur og fengsel for mange konvertitter.

Det har i lang tid vist seg å være utfordringer knyttet til Norges rettspraksis når det kommer til hva som legges tilgrunn for troverdighetsvurderingen ved konvertering hos klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE).

Dette er ikke UNE sin feil, de forholder seg til lovverket og bruker rettskraftige dommer som veiledning i et komplekst felt- trosidentitet. Nå øker vi rettssikkerheten for konvertittene.

Bare den siste tiden har vi eksempel på en konvertittsak der UNE og lagmannsretten kommer frem til vidt forskjellige utfall i samme sak. I denne saken trodde UNE en iransk kvinne i at hun var blitt kristen, men de mente hun trygt kunne vende hjem igjen.

Borgarting lagmannsrett så derimot annerledes på saken, og konkluderte med at kvinnen må gis opphold fordi det vil være farlig å sende henne tilbake til hjemlandet.

UNEs avslagsvedtak ble ugyldiggjort, og UNE bestemte seg for å ikke anke dommen til Høyesterett. Når to rettsinstanser vurderer risikoen ved retur så forskjellig så er det grunn for at lovgivende myndighet øker rettssikkerheten for konvertittene.

Nå gir KrF den etterlengtede rettssikkerheten til konvertittene. Når konvertitter selv kan møte i nemnd vil vedtaket bli riktigere enn om det er nemndleder som alene skal fatte vedtaket på grunnlag av tidligere søknader.

Ved denne endringen anerkjenner vi at religiøs tro er et indre anliggende og at denne vanskelig kan bedømmes ut fra skriftlige dokumenter.

Det at man vil kunne ha med et vitne fra menigheten vil også være en styrke for rettssikkerheten. På denne måten vil man unngå at noen blir sendt tilbake til hjemlandet der man enten må være taus om egen tro, eller risikerer å bli forfulgt.

Det at man vil kunne ha med et vitne fra menigheten vil også være en styrke for rettssikkerheten.

Begrunnelsen for begge de nye reglene er klar. Saker om konvertering byr ofte på særskilte bevismessige utfordringer knyttet til å kartlegge en persons indre religiøse overbevisning.

Dette er først og fremst en sier for religionsfriheten og en seier for det norske rettsinstituttet. Men det er også en seier for KrF og KrF sine velgere.

KrF og våre velgere har vært bekymret for at utlendingsmyndighetene ikke har hatt en forsvarlig behandling av disse sakene. Vi har skoene på, og vi har opplevd å følge konvertitter som får uriktige vedtak i konvertittsaker.

Derfor har KrF kjempet for økt rettssikkerhet for konvertitter på Granavolden slik at vi kunne sikre en bedring på dette området som et resultat av å inngå i en regjering.

Punktene kan virke små, men sammen kan de utgjøre en enorm forskjell for konvertitter og forfulgte troende. Disse punktene kan nok også for de som ikke er troende ikke virke som så viktige.

Du må nemlig ha smakt hva troen betyr for livet før du forstår den enorme konsekvensen det vil ha å bli nektet den- eller verst av alt- å ikke bli trodd i et spørsmål som definerer din eksistens.